Resultater og erfaringer fra videoovervåkingen av laks og sjøørret i Lærdalselvi fra 2020 til 2023

Sammendrag

Smalås, A., Voldmo, L. F. & Lamberg, A. 2025. Resultater og erfaringer fra videoovervåkningen av laks og sjøørret i Lærdalselvi fra 2020 til 2023. DNV-Scientific report 2025-1255. 37 s.

Videoovervåkingen i Lærdalselvi er en del av forskningsprosjektet Salmon Tracking 2030. I Lærdalselvi, en nasjonal lakseelv langt inn i en nasjonal laksefjord, Sognefjorden, har laksebestanden svært dårlig tilstand vurdert ut fra gytebestandsmåloppnåelse, og dårlig tilstand når det gjelder genetisk integritet. Fiskebestanden i Lærdalselvi har vært utsatt for mange ulike påvirkningsfaktorer de siste 60 årene, overfiske, kraftutbygging, gyroinfeksjon, klimaendringer og økende press fra akvakulturnæringen har samlet sannsynligvis ført til den observerte nedgangen i innsig av begge artene. For å kunne følge den videre utviklingen i lakse- og sjøørretbestandene, samtidig som man belyser hvilke livsstadier som er flaskehalsene, er det viktig med et godt datagrunnlag over et lengre tidsperspektiv. Videoovervåking nederst i Lærdalselvi har vært utprøvd som metode siden 2020, med åtte undervannskamera som dekker hele elvetverrsnittet. Denne metoden er etablert og velutviklet, men hvert eneste overvåkingstverrsnitt er unikt og metodikk må tilpasses de lokale forholdene. Sammenlignet med andre overvåkingsmetoder har kameraovervåking en stor fordel ved å i svært liten grad påvirke naturlig adferd og vandringsdynamikk, men metoden er samtidig avhengig av god sikt og ikke for høy vannføring for å observere fisken som passerer. Lærdalselvi er den største elva hvor hele tverrsnittet av elva har vært forsøkt overvåket med videokameraer.

Denne rapporten fremstiller resultater fra videoovervåkingen gjennomført i 2022 og 2023, hvor formålet var å beskrive et vandringsforløp for nedvandrende smolt samt oppvandrende laks og sjøørret da åtte kameraer i tverrsnittet ikke tillot fullverdige bestandsestimater. I tillegg presenteres smoltutvandringsforløp for årene 2020 og 2021. Likevel, i år hvor sikten generelt var god gjennom overvåkingssesongen vil også registreringene av antall fisk i de ulike livsstadiene gi gode estimater som beskriver bestandssituasjonen både for laks og sjøørret.

Videoregistreringene av utvandringsforløpet for laksesmolt indikerer tydelige forskjeller mellom klekkerismolt og vill lakse- og sjøørretsmolt i alle årene. Videoresultatene indikerer at villsmolten vandret ut drøye en måned senere hvor 50% kumulativ utvandring, avhengig av år, varierte mellom 18. mai og 26. juni. I 2022 ble det registrert oppvandring av 651 voksen laks og 3016 sjøørreter, mens registreringene i 2023 dokumenterte 385 oppvandrende laks og 1170 oppvandrende sjøørreter. Det registrerte antall laks i 2023 er det nest laveste som er registrert siden oppstarten av videoovervåkingen. For sjøørreten er 2023 det året med det lavest antall observerte oppvandrede individer, og det er særlig de umodne ørretene (< 45 cm) som «mangler» sammenlignet med de foregående årene.

Videoovervåkingen i Lærdalselvi for 2022 og 2023 indikerer at det er et lavt antall tilbakevandrende laks og sjøørret til vassdraget, og laksebestanden er langt unna å nå gytebestandsmålet sitt disse årene. Resultatene viser også en nedgang i innsiget av sjøørret. Det har vært et lavt antall registrerte villsmolt i alle årene med videoovervåking, noe som ikke bare kan forklares med utfordringer knyttet til observasjonsforholdene som dårlig sikt og høy vannføring. I andre studier er det kartlagt utfordringer i elva som har påvirket smoltproduksjonen negativt i de senere årene. Svært lave gytebestander av laks i 2018 og 2019, har trolig resultert i et lavt antall smolt i 2022 og 2023. I tillegg har det vært flommer som har ført til tilstoppinger av finsediment i nedre deler av elva og derfor lavere produksjon av ungfisk spesielt siden 2018. Tolkningene av resultatene fra videoovervåkingen har vært beheftet med en del usikkerhet da åtte kameraer ikke har vært tilstrekkelig for å fult ut dekke formålet med undersøkelsene. Fra 2024 sesongen er det utplassert tolv kameraer som vil gi en bedre dekningsgrad og redusere usikkerheten i overvåkingen.

ABSTRACT
The video monitoring in Lærdalselvi River is part of the research project Salmon Tracking 2030. Lærdalselvi, a national salmon river located at the inner part of the national salmon fjord Sognefjorden, has a salmon population in “very poor” status regarding spawning stock target attainment and “poor” status in terms of genetic integrity. The fish populations in Lærdalselvi have been exposed to numerous stressors over the past 60 years; overfishing, hydropower development, Gyrodactylus salaris infection, climate change, and increasing pressure from aquaculture have collectively likely contributed to the observed decline in returning fish of both species. To monitor the future development of the salmon and sea trout populations, while also identifying which life stages represent bottlenecks, it is essential to establish a robust data foundation over a long-term perspective.

Video monitoring in the lower part of Lærdalselvi has been tested as a method since 2020, using eight underwater cameras covering the entire river cross-section. This method is well-established and widely used, yet each monitoring cross-section is unique, and the methodology must be adapted to local conditions. Camera monitoring has both advantages and disadvantages: the main advantage is that it largely does not affect natural behavior and migration dynamics, while the main disadvantage is that it depends on good visibility and moderate water discharge to observe fish passages. Lærdalselvi is the largest river where full cross-sectional monitoring has been attempted, and during the trial period (2020– 2023), it became evident that eight cameras were insufficient to achieve satisfactory monitoring quality. Therefore, the number of cameras increased to twelve from the 2024 monitoring season to achieve the desired quality.

This report presents results from the video monitoring conducted in 2022 and 2023, with the aim of describing migration patterns for downstream migrating smolts and upstream migrating salmon and sea trout, as eight cameras did not allow for complete population estimates. In addition, smolt migration patterns for the years 2020 and 2021 are presented. Nevertheless, in years with generally good visibility throughout the monitoring season, the recorded numbers of fish in different life stages provide reliable estimates describing the population status of both salmon and sea trout.

In 2022, 651 upstream migrating salmon and 3016 upstream migrating sea trout were recorded. In 2023, 385 salmon and 1170 sea trout were observed. The number of salmon recorded in 2023 is the second lowest since the video monitoring began. For sea trout, 2023 represents by far the lowest number of observed individuals, particularly among immature trout (< 45 cm), which were largely absent compared to previous years. Video recordings of Atlantic salmon smolt out-migration indicate clear differences between hatchery-reared smolts and wild salmon and sea trout smolts across all years. The results indicate that wild smolts migrated downstream more than one month later, with 50% cumulative out-migration occurring—depending on the year—between 18 May and 26 June.

Video monitoring in Lærdalselvi for 2022 and 2023 shows that the number of returning salmon and sea trout to the river is low, and the salmon population is far from reaching its spawning stock target in these years. The results also indicate a decline in the sea trout population. The low number of recorded wild smolts in these years can largely be explained by challenges related to poor visibility and high water discharge. However, there have also been conditions negatively affecting smolt production in recent years. Very low spawning stocks of salmon in 2018 and 2019 should result in low smolt numbers in 2022 and 2023. In addition, floods have caused clogging of fine sediments in the lower parts of the river, reducing juvenile fish production, especially since 2018. Interpretation of the results has been associated with considerable uncertainty, as eight cameras were insufficient to fully meet the objectives of the surveys.

Forfattere

Aslak Smalås
Line Framnes Voldmo
Anders Lamberg