Sammendrag

Gjennom vedtak fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark fikk Luostejok kraftlag i desember 2022 varsel om pålegg av undersøkelser i Gaggavatn. Pålegget omhandler primært undersøkelser av reguleringseffekter på røye og ørret, samt undersøke mulige habitatforbedrende tiltak som kan bidra til å øke den økologiske tilstanden til de ovennevnte populasjonene. Det ble derfor besluttet å gjennomføre prøvefiske i innsjøen, og ungfiskundersøkelser i gytebekker rundt Gaggavatn. I tillegg skulle potensielle flaskehalser for ørret- og røyebestandene, samt mulige habitatforbedrende tiltak undersøkes.

De fiskebiologiske undersøkelsene viser at abbor er den klart mest tallrike arten i Gaggavatn og dominerer i strandsonen, mens røye dominerer i de åpne vannmassene og dypområdene. De resterende artene (ørret, gjedde, lake og ørekyt) forekommer kun i svært lave tettheter. I strandsonen hadde abbor 10 ganger så høy tetthet som røye og vel 8 ganger så høy tetthet som ørret. Røyebestanden fremsto av middels kvalitet, individuell tilvekst var noe begrenset, men fisk over 30 cm var til stede. Bestanden er ikke overtallig, men er tydelig avhengig av dyreplankton som næringsressurs. Dyreplankton er ikke det mest profitable byttedyret, og førte til en relativt kraftig bendelorminfeksjon i bestanden. Derimot er rekruttering god, og alders- og lengdestrukturen viser en sunn røyebestand.

Ørretbestanden hadde lave tettheter, men kvaliteten på ørretindividene var god. Stor lengde ved kjønnsmodning og medium vekst, samt at en høy andel individer over 20 cm hadde rød kjøttfarge. Den individuelle tilveksten til både ørreten og røye var noe begrenset noe som sannsynligvis skyldes høy næringskonkurranse med en voksende abborbestand. Rekruttering og ungfiskproduksjon av ørret var svært begrenset, da gyte- og oppvekstarealet til bestanden var lite. Nedre del av Sarvvesjohka var eneste innløpselv med gode forhold for gyting og oppvekst, dog var kun 150 m av elva tilgjengelig for ørreten. Abborbestanden har over de siste 30 årene vokst dramatisk, og er nå den mest tallrike arten i Gaggavatn. Dette skyldes sannsynligvis klimaendringene, og resultatene viser at varme somre er avgjørende for abborrekrutteringen. Slike varme somre førte til veldig sterke årsklasser og abborbestanden er dominert av disse sterke årsklassene. Abborpopulasjonen har utviklet seg til å bli den viktigste næringskonkurrenten for ørret og røye i strandsonen av Gaggavatn, og er i så måte med på å begrense disse populasjonene. Strandsonen av innsjøen er høyst sannsynlig også næringsfattig da reguleringshøyden i Gaggavatn tilsier en utvaskingseffekt av de øverste 5 meterne, noe som forverrer konkurransesituasjonen til ørret og røye.

Reguleringseffektene fra kraftutbyggingen er i høy grad knyttet til næringssituasjonen i strandsonen av innsjøen samt rekrutteringspotensialet til ørreten da utbyggingen fjernet mye av gyte- og oppvekstarealet. Røye benyttet i stor grad de åpne vannmassene som næringshabitat da reguleringseffektene, men kanskje enda viktigere fremveksten i abborbestanden har tvunget røyene bort fra strandsonen. Ørreten, som er en sterk konkurrent i strandsonen, har opprettholdt bruken av dette habitat, dog har den sterke abborbestanden sannsynligvis påvirket veksten i negativ retning. Av vurderte tiltak for å avbøte for reguleringseffektene vil det å styrke den naturlige rekrutteringen til ørreten være viktig, men også å beskytte de store individene gjennom revidering av fiskereglene. For å bedre næringstilgangen til ørret og røye vil et tynningsfiske av abbor ha størst effekt.

 

Forfattere

Aslak Smalås / Øyvind Kanstad Hanssen

Adresse

Skandinavisk Naturovervåking AS
Vestre Rosten 81
7075 TILLER

Telefon

+(47) 905 97 904

Mail

post@skandnat.no