Sammendrag

Et tverrsnitt av Granvinselva som ligger like ovenfor tidevannspåvirket sone, er overvåket med fire undervannskamera i årene 2017 til 2023. I denne rapporten presenteres resultater først og fremst fra 2021, men også noen oppsummerte data fra de fem årene fram til og med dette året. Målet med prosjektet er å registrere all ned- og oppvandrende laks og sjøørret hvert år. Ut fra disse registreringene skal vandringsatferd og bestandsutvikling analyseres for å danne et bedre grunnlag for forvaltning av de to artene.

Totalt ble det registrert sju vinterstøinger av laks og 3162 sjøørreter eldre enn smolt ut av vassdraget i perioden fra 18. mars til 5. juni. Dette utgjorde 84 % av innsig minus fangst sommer og høst 2020. Fra slutten av april til midten av oktober 2021 ble det også registrert 9484 oppvandrende sjøørreter og 119 laks. Av laksen ble 117 individer klassifisert som villaks, der 10 av disse var fettfinneklippet og ytterligere 2 ble klassifisert som rømt oppdrettslaks. Fra midten av april til midten av juni ble det totalt registrert 159 laksesmolt og 1244 sjøørretsmolt. Et merke/gjenfangstestimat fra smoltårsklassene i 2019 til 2021, basert på fettfinneklippet smolt observert på videobilder, viser at totalutvandringen av laksesmolt i disse tre årene kan ha variert mellom ca. 560 og 2400 individer. Tilsvarende estimat for sjøørret varierte mellom 720 og 1280 individer. Det er imidlertid store 95 % konfidensintervaller knyttet til estimatene.

Antall laks i innsiget har variert mellom 87 og 200, mens tilsvarende antall sjøørreter har vært stabilt fram til 2020, for så å øke til over det dobbelte antallet i innsiget i 2021. Andel rømt oppdrettslaks i innsiget har variert fra 1,7 til 11,2 % med en synkende tendens over år. Det er åpnet for fangst av sjøørret, men ikke for laks i Granvinsvassdraget. Fangstene av sjøørret har vært stabilt lave i overvåkingsperioden med et uttak på ca. 5 % av innsiget av individer med kroppslengde over 35 cm. Laks som fanges, skal gjenutsettes, mens rømt oppdrettslaks avlives. Fangstraten (andel som avlives + gjenutsettes) for all laks har variert fra 7 til 47 % i overvåkingsperioden. I 2020 var totalfangsten av laks på 93 individer. Dette høyere enn det antatte innsiget av laks (ca. 80 individer) til elva på 60 og 70-tallet.

Fordeling av oppvandrende ville små-, mellom- og storlaks i Granvinselva har vært relativt stabil i de første fem overvåkingsårene med gjennomsnittlig henholdsvis 28 %, 51 % og 21 %. Mellomlaksen har vært den dominerende størrelsesklassen i hvert av årene med overvåking. Andel hunnlaks var tilsvarende henholdsvis gjennomsnittlig 34 %, 62 % og 50 % for små-, mellom og storlaks i perioden.

Det teoretiske gytebestandsmålet (GBM = 187 kg hunnlaks) som er beregnet for gytebestanden, har blitt nådd hvert år i overvåkingsperioden. Gjennomsnittlig totalvekt av hunnlaks på gyteplassene ble beregnet til 317 kg i de fem overvåkingsårene.

Både innsiget av antall laks og sjøørret har vært stabilt i de fem årene med videoovervåking, med unntak av innsiget av sjøørret i 2021. I dette året gikk det opp mer enn dobbelt så mange sjøørreter som i de SNA-rapport 19/2023 3 andre årene. Fordelingen av størrelsesgrupper av sjøørret, smoltantall og antall oppvandrende ensomrige sjøørreter tyder på at den store økningen i innsig av sjøørret ikke skyldes økt produksjon internt i vassdraget. Økningen skyldes innsig av sjøørret som har vokst opp i andre vassdrag. Hypotesen om at Granvinsvassdraget har en viktig rolle som overvintringssted for ørret fra flere vassdrag i Hardanger har styrket seg gjennom data fra overvåkingen i 2021. Kunnskapen om denne vandringen mellom vassdrag er viktig for å forvalte denne arten på en god måte.

I alle de fem årene med videoregistrering fra 2017 til 2021 er det samtidig gjennomført drivtelling av gytefisk på elvestrekningene i vassdraget. Ved å legge antall avlivet laks i fangstene til antall laks i gytefisktellingene, kan innsiget av laks sammenlignes mellom de to metodene. I alle år har fordelingen av størrelsesklasser av laks blitt registrert likt med begge metoder. Også antall laks har vært registrert likt med kun gjennomsnittlig avvik, hvor det var ca. 10 % flere laks registrert i videoovervåkingen enn i drivtellingene, med unntak av i 2020 da forskjellen var 39 %. Forskjellen skyldes trolig ikke forskjell i utførelse av metodene, men kan ha med økt antall individer i fang og slipp fisket i sesongen, med høyere andel urapportert avlivet fangst, enn tidligere.

Forfattere

Anders Lamberg / Rita Strand

Adresse

Skandinavisk Naturovervåking AS
Vestre Rosten 81
7075 TILLER

Telefon

+(47) 905 97 904

Mail

post@skandnat.no