Sammendrag

Nordlaks Smolt AS har etablert vannuttak fra Sildhopvatnet og Storvatnet til sine produksjonsanlegg for settefiske og smot hhv. i Mørsvikbotn og på Innhavet. Begge innsjøene reguleres, Sildhopvatnet med inntil 5,3 m og Storvatnet med 2 m, og i tillegg påvirkes lakseførende elvestrekninger nedstrøms Storvatnet (Storvasselva og Sagelva). Reguleringsinngrepene og vannforbruket kan ventes å påvirke fiskesamfunnene i de to vassdragene, selv om reguleringshøyden er lav i begge innsjøene, og i 2017 fikk derfor Nordlaks Smolt utført fiskefaglige registreringer. Undersøkelsene da konkluderte at status for fiskebestandene generelt var bra, og at bestandene burde utgjøre et greit fisketilbud. Reguleringene i innsjøene er imidlertid av relativt ny data (2010 i Sildhopvatnet og 2015 i Storvatnet), og systemene var neppe stabiliserte i 2017. Det ble derfor gjennomført nye undersøkelser i 2022.

Garnfiske i Storvatnet i 2022 viste at ørretbestanden hadde endret seg lite fra 2017, men at tettheten hadde økt noe. Samtidig var den individuelle tilveksten lik i 2017 og 2022, mens en større andel av ørretene var rød-farget i kjøttet i 2022. Alt i alt har dermed innebærer dette en positiv utvikling i bestanden, og til tross for regulering av vannstanden og mulig forverring av gytemulighetene for ørret fremsto rekrutteringen til bestanden som tilfredsstillende. Ungfiskregistreringer i Storvasselva mellom Storvatnet og kraftverket indikerer at fraføringen av vann kan ha påvirket rekrutteringen av ørret langs denne elvestrekningen. Registreringen i Storvasselva nedstrøms kraftverket og øverst i Sagelva viste relativt like tettheter med undersøkelsen fra 2017. En enkel undersøkelse rettet mot elveperlemusling indikerer at eventuelle endringer i vannstanden i Sagelva, som følge av vannuttak og kraftverksdrift, ikke har medført tørrlegging i et omfang som har medført dødelighet blant elveperlemusling.

I Sildhopvatnet viste prøvefisket at tettheten av røye har økt, og i strandsonen ble det nå fanget like mye røye som ørret. Denne endringen skyldes ikke en nedgang i tetthetene av ørret. Samtidig som tettheten av røye har økt, var også den individuelle tilveksten hos både røye og ørret dårligere i 2022 enn i 2017. Det er dermed en reell mulighet for at røyebestanden nå går mot overtallighet, og at næringstilbudet har blitt dårligere for både røye og ørret. Denne utviklingen bør overvåkes i årene fremover, og om utviklingen fortsetter bør behov for forvaltnings- og kultiveringstiltak vurderes.

Forfattere

Aslak Smalås / Øyvind Kanstad-Hanssen

Adresse

Skandinavisk Naturovervåking AS
Ranheimsvegen 281
7055 RANHEIM

Telefon

+(47) 906 27 778

Mail

post@skandnat.no