Drivtelling av gytefisk i Saltdalselva høsten 2022

Sammendrag

Det ble gjennomført drivtelling og registrering av laks og sjøørret i Saltdalselva 5.-6. september 2022. Som flere år tidligere medførte utvasking av leire til at elvestrekningen ved og nedstrøms Nes ikke ble undersøkt, noe som bidrar til å skape stor usikkerhet rundt faktiske bestandsstørrelser.

Det ble registrert til sammen 337 laks og 2477 sjøørreter, men basert på utfordringene med utvasking av leire og manglende registreringer i nedre del av Saltdalselva (fra og med Nes) må det antas at det faktiske antallet laks og sjøørret var en del høyere. Med utgangspunkt i det observerte antall laks utgjorde beregnet gytebiomasse av hunnlaks kun 33% av det fastsatte gytebestandsmålet, og var neppe høyere enn 40-45% dersom en tar hensyn til gyting også nedstrøms Nes. Det er ikke utarbeidet et gytebestandsmål for sjøørretbestanden, men beregnet gytebiomasse og mengde rogn i 2022 var trolig knapt halvparten av hva som ble beregnet i de gode årene 2010-2015. Registreringene i 2022 understreker en langvarig negativ trend for både lakse- og sjøørretbestanden, men våre resultater indikerer en mulig svak bestandsvekst for sjøørret de siste to årene. En interessant observasjon gjennom flere år har vært at til tross for freding av mellom- og storlaks over mange år, slik at beskatningen har blitt rettet mot smålaks, så har andel storlaks avtatt og andel smålaks økt over tid.

Laksebestanden har vist en negativ utvikling gjennom mange år, og de første årene med svake gytebestander (2013/2014) inngår nå i foreldregenerasjonene for laks som vandret opp i elva i 2022, og i flere år fremover vil svake foreldregenerasjoner kunne påvirke innsiget av laks til elva. Det er derfor all grunn til å praktisere en forsiktig beskatning av bestanden.

Selv om sjøørretbestanden gjennom en rekke år har vist en negativ utvikling, så er det fortsatt en stor, tallrik bestand i elva/vassdraget. Drivtellingene og gjennomsnittsvektene for fanget og avlivet sjøørret viser også at det fortsatt er snakk om en bestand med stor andel storvokst fisk. Når bestandsreduksjonen i stor grad også gjenspeiles i elvefangstene, og ungfiskregistreringer ikke indikerer noen negativ trend, er det nærliggende å anta at det kan være forhold utenfor elvefasen som styrer utviklingen i bestanden.

Forfattere

Øyvind Kanstad-Hanssen / John Birger Ulvund / Emil Jamtfall