Sammendrag

I Oselva ble det startet et videoovervåkingsprosjekt i 2019 der målet var å registrere ned- og oppvandrende laks og sjøørret. Disse dataene skal benyttes for å beskrive utviklingen av totalt innsig av laks og sjøørret, gytebestander og vandringsatferd. Alle disse elementene kan igjen være med på å beskrive hva som påvirker disse to artene i Oselva. Overvåkingssystemet er plassert ca. 700 meter ovenfor munningen i sjøen. Videoovervåkingen i Oselva i 2020 ble gjennomført i tidsrommet fra 5. april til 1. oktober. I denne perioden ble det registrert 451 oppvandrende villaks, derav 4 fettfinneklippet og én Carlinmerket laks. I tillegg til 8 vinterstøinger av laks ned, 26 oppdrettslaks, 569 sjøørreter, samt utvandrende 1149 laksesmolt og 93 sjøørretsmolt.

Laksesmolten vandret ut i perioden fra 1. til 10. mai (25 – 75 % kumulativ utvandring). Hovedutvandringen startet da vanntemperaturen økte til 8,5 °C, da flomperioden var over. Enkeltindivider fortsatte å vandre fram til 18. juni. Vannføringen var lav gjennom hele utvandringsperioden. Under en økning i vannføring i midten av mai stoppet utvandringen midlertidig, men fortsatte etterpå.

Det ble registrert 1149 nedvandrende laksesmolt og 93 sjøørretsmolt i Oselva i 2020. Laksesmolt og sjøørretsmolt hadde et likt utvandringsforløp. Ved hjelp av fettfinneklippede smolt som passerte kameraene (i forbindelse med et merkeforsøk), var det mulig å estimere hvor mange laksesmolt som vandret ut totalt. Estimatet viser at videoovervåkingen fanget opp ca. 48 % av all utvandrende smolt. Estimatet har en usikkerhet på grunn av lavt antall smolt i utvalget, men det er sannsynlig at det totale antallet ikke overstiger ca. 3200 individer (øvre grense i 95 % konfidensintervall).

Laksebestanden i Oselva har ifølge fangststatistikken vært dominert av smålaks, men over tid har andelen smålaks minket, mens andel mellomlaks har økt i fangstene. I 2020 var fordelingen som ble registrert i videosystemet 40 % smålaks, 52 % mellomlaks og 8 % var storlaks.

Videoovervåking sammen med fangststatistikk, gjør det mulig å beregne totalt innsig av laks til vassdraget. Totalt innsig basert på video- og fangstdata er beregnet til 455 villaks i 2020. Dette er høyere enn i 2019, hvor innsiget ble registrert til å være 345 individer.

Gytebestandsmålet beregnet for Oselva tilsvarer 425 kg hunnlaks (319 – 638 kg). Gytebestanden i 2020 besto av 289 individer hvorav 166 (57 %) var hunnlaks. Dermed ble beregnet biomasse av hunnlaks i gytebestanden i Oselva 652 kg dette året, noe som viser at GBM ble oppnådd. I 2019 ble 89 % av GBM nådd. Den beregnede beskatningsraten var lik for små- (35 %) og mellomlaks (36 %) og noe høyere for storlaks (43 %).

Oselva har hatt noen av de høyeste årlige innsigene av oppdrettslaks som er registrert i elvene som overvåkes med videosystemer i Norge. I 2020 ble det registrert 26 laks med synlige morfologiske trekk som tyder på oppdrettsbakgrunn i videoovervåkingen i Oselva. Tidspunktet da 50 % av oppdrettslaksen hadde passert opp, var den 12. september. Dette er 49 dager etter at 50 % av villaksen hadde passert.

Videoovervåkingen ble avsluttet 1. oktober i 2020, og av de 26 observerte oppdrettslaksene vandret 11 (42 %) opp etter at sportsfisket var slutt den 31. august. Uttaksfiske etter rømt oppdrettslaks i elva viste at totalt estimert innsig i hele sesongen var 36 oppdrettslaks. Dette utgjør en andel på 7,2 % av totalinnsiget. Fra 154 skjellprøver tatt i sportsfisket ble det funnet 9,7 % rømt oppdrettslaks. Det er derfor godt samsvar mellom beregninger fra totalinnsiget i overvåkingsprosjektet og fra skjellprøveanalysene.

Etter sportsfisket og uttaksfiske der det ble fanget 33 individer, var det igjen 3 oppdrettslakser i gytebestanden (1,0 %). Beskatningsraten (fangbarheten) var høyere for oppdrettslaks (92,3 %) enn for villaks (35,8 %). Genetisk integritet målt for villaksen i Oselva, er klassifisert som «Svært god/God» i kvalitetsnorm for villaks (vurderingsperiode: 2015 til 2019). Dette tyder på at uttaksfisket fungerer som verktøy for å redusere effekten av rømt laks, i ett vassdrag der andre metoder kan være vanskelig å benytte.

I 2020 ble det registrert et innsig på 569 sjøørreter til Oselva. Hovedoppvandringen var i juni og juli, og startet tidligere enn for laksen, men hadde likt forløp etter 1. august. Sjøørreten hadde høyest vandringsaktivitet i timene etter midnatt, men vandret ellers jevnt i løpet av dagen og kvelden.

Sjøørretsmolten vandret ut i samme tidsrom som laksesmolten. De ble registrert både i rene sjøørretsmolt-stimer og i stimer som bestod av begge arter. I Oselva ble sjøoppholdstiden for sjøørret registrert til mellom 40 og 70 dager (25 – 75 % kumulativ ut- og oppvandring), noe som er noe lavere enn gjennomsnittet i en del andre vassdrag. Det kan tyde på at noen individer hadde prematur tilbakevandring. Den registrerte graden av lakselusinfestasjon for ensomrig sjøørret og eldre umoden sjøørret var noe høyere enn for de eldre individene. Det kan derfor ikke utelukkes at det har vært en atferdsendring på grunn av lakselus i 2020.

Sjøørretbestanden består av individer fra alle størrelsesgruppene. Førstegangs- tilbakevandrere og umodne andregangsvandrere (<35 cm) utgjorde 31 % av bestanden. Dette tyder på at overlevelsen for de minste individene av den sjøvandrende delen av bestanden er relativt lav, tatt i betraktning at det er et lavt beskatningstrykk Oselva.

Forfattere

Rita Strand / Anders Lamberg / Trond Kvitvær

Adresse

Skandinavisk Naturovervåking AS
Vestre Rosten 81
7075 TILLER

Telefon

+(47) 905 97 904

Mail

post@skandnat.no