Sammendrag

Et tverrsnitt av Granvinselva som ligger like ovenfor tidevannspåvirket sone, er overvåket med fire undervannskamera i årene 2017 til 2020. I denne rapporten presenteres resultater først og fremst fra 2020, men også noen oppsummerte data fra de fire årene i overvåkingsperioden samlet. Målet med prosjektet er å registrere all ned- og oppvandrende laks og sjøørret hvert år. Ut fra disse registreringene skal vandringsatferd og bestandsutvikling analyseres.

Totalt ble det registrert 14 vinterstøinger av laks og 3699 sjøørreter ut av vassdraget i perioden fra 17. februar til 5. juni. Fra slutten av april til midten av oktober ble det også registrert 3957 oppvandrende sjøørreter og 200 villaks, hvorav fem var fettfinneklippet. I tillegg ble det registrert syv laks som ble klassifisert som rømt oppdrettslaks. Fra midten av april til midten av juni ble det totalt registrert 158 laksesmolt og 265 sjøørretsmolt, det laveste antallet i overvåkingsperioden fra 2017 til 2020. Et merke/gjenfangstestimat fra smoltårsklassen 2019 og 2020 viser at totalutvandringen av laksesmolt og sjøørretsmolt samlet i disse to årene har vært henholdsvis 1300 individer (CI: 640 – 2000) og 1500 individer (CI: 560 – 2900).

Antall laks i innsiget har økt i fireårsperioden, mens tilsvarende antall sjøørret har vært stabilt. Andel rømt oppdrettslaks i innsiget har variert fra 3,3 til 11,2 % med en synkende tendens over år. Det er åpnet for fangst av sjøørret, men ikke for laks i Granvinsvassdraget. Fangstene av sjøørret har vært stabilt lave i overvåkingsperioden med et uttak på ca. 5 % av innsiget av individer med kroppslengde over 35 cm. Laks som fanges, skal gjenutsettes, mens rømt oppdrettslaks avlives. Fangstraten (andel som avlives + gjenutsettes) har variert fra 7 til 47 % i overvåkingsperioden. I 2020 var totalfangsten av laks på 93 individer. Dette høyere enn det antatte innsiget av laks (ca. 80 individer) til elva på 60 og 70-tallet.

Fordeling av oppvandrende ville små-, mellom- og storlaks i Granvinselva i 2020 var henholdsvis 35,9 %, 48,2 % og 15,9 %. Mellomlaksen har vært den dominerende størrelsesklassen i hvert av årene med overvåking. Andel hunnlaks var henholdsvis 38,3 %, 45,9 % og 37,5 % for små-, mellom og storlaks i 2020. Andel hunnlaks var derfor avvikende lavt dette året. På tross av dette ble det beregnet en gytebiomasse på 330 kg hunnlaks. Dette er 1,8 ganger høyere enn nominelt GBM.

I alle de fire årene fra 2017 til 2020 er det gjennomført drivtelling av gytefisk på elevstrekningene i vassdraget. Ved å trekke avlivet laks i fangstene fra innsiget registrert i videoovervåkingen, kan beregnet gytebestand av laks sammenlignes mellom de to metodene. I alle år har fordelingen av størrelsesklasser av laks blitt registrert likt med begge metoder. Også antall laks har vært registrert likt med kun gjennomsnittlig ca. 6 % flere laks registrert i videoovervåkingen enn i drivtellingene, med unntak av i 2020 da forskjellen var 39 %. Forskjellen skyldes trolig ikke forskjell i utførelse av metodene, men kan ha med økt antall individer i fang og slipp fisket i sesongen med høyere andel urapportert avlivet fangst, enn tidligere.

Forfattere

Anders Lamberg

Adresse

Skandinavisk Naturovervåking AS
Vestre Rosten 81
7075 TILLER

Telefon

+(47) 905 97 904

Mail

post@skandnat.no