Sammendrag

Det ble gjennomført drivtelling og registrering av laks og sjøørret i Beiarelva 25. oktober 2022, og sideelva Tollåga ble undersøkt 24. oktober. Natten mellom 24. og 25. oktober ble det underkjøling langs deler av hovedelva, og det ble dannet mye sarr som i et visst omfang også dannet bunnis. Både sarr i vannmassene og bunnis påvirket kvaliteten på registreringene langs sone 1-7 i hovedelva, og vurderes å ha medført en underestimering av faktisk fiskeforekomst.

Det ble registrert til sammen 617 laks og 1826 sjøørreter, men basert på utfordringene med sarr og bunnis er det antatt at det faktiske antallet laks var betydelig høyere. Med utgangspunkt i det observerte antall laks, samt den kjente oppflyttingen av laks forbi Høgforsen og laks som elveeierlaget rapporterte observert oppstrøms fisketrappa i Tollåga, var gytebiomassen i vassdraget ikke lavere enn 2000 kg. Dette vil tilsvare at gytebestandsmåloppnåelsen var minimum 117%. Utfordringene knyttet til sarr, og det faktum at sportsfiskerne hadde rapportert gjenutsetting av flere laks enn det som ble observert ved drivtellingene, har ledet mot betraktninger som kan tilsi at den faktiske gytebiomassen av laks med rimelig grad av sannsynlighet i alle fall utgjorde 2300-2500 kg. I så fall var gytebestandsmåloppnåelsen 135-140 %.

Ut fra registreringer bakover i tid, kan foreldregenerasjonene for laks som skal ankomme elva i 2023 indikere at det vil bli en noe svak oppvandring av mellom- og storlaks. Imidlertid er utsiktene fra og med 2024 gode, basert på at store gytebestander i årene 2016-2019 har lagt grunnlag for høy smoltproduksjon og god tilbakevandring av gytefisk.

Registreringene av sjøørret ble påvirket av de samme forholdene som laks i 2022, og spesielt er sone 1 og 2 viktige områder for sjøørret og der var også utfordringene med sarr størst. Det er rimelig å anta at også antall sjøørret i elva ble underestimert i 2022. Generelt knytter det seg større usikkerhet til ørret-tellingene i Beiarelva enn til laksetellingene. Mange år har registreringene blitt utført når de fleste sjøørretene er ferdige å gyte, og viktige gyteområder langt ned i elva har i tillegg mange år ikke vært mulig å undersøke. Selv om usikkerheten er stor, viser beregninger av gytebiomasse at sjøørretbestanden etter flere år med bestandsnedgang frem til 2015, har hatt en positiv utvikling de siste årene. Denne utviklingen kan være et resultat av kvoteinnstramminger og utsettingsplikt for stor fisk. Andel rekrutter til bestanden, dvs. små, umodne sjøørreter, var lavt i 2022, og har hatt en klar negativ utvikling. Selv om mangel på registreringer i de nederste, og for sjøørret viktige, kilometerne av elva kan forklare at det observeres lite små sjøørret, er det grunn til å utvis forsiktighet ved høsting fra sjøørretbestanden.

Forfattere

Øyvind Kanstad-Hanssen / Aslak Smalås / Vidar Bentsen

Adresse

Skandinavisk Naturovervåking AS
Vestre Rosten 81
7075 TILLER

Telefon

+(47) 905 97 904

Mail

post@skandnat.no