Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Osfossen i Gaula, Sunnfjord, 2005 – 2021

Sammendrag

Oppvandring av laks og sjøørret gjennom fisketrappa i Osfossen i elva Gaula i Sunnfjord har blitt registrert ved hjelp av et videosystem i de siste 17 årene, fra 2005 til og med 2021. Siden Osfossen faller ned i tidevannspåvirket område av elva, er det trolig få gyte- og oppvekstområder nedenfor fossen. Videoregistreringene i fisketrappa vil derfor, med tillegg av fangstene nedenfor, utgjøre det totale innsiget, mens videodata med fratrekk av fangstene ovenfor, vil utgjøre gytebestanden. Urapportert fangst og eventuell fisk som gyter nedenfor, vil være kilde til unøyaktighet i målingene.

Registreringene i 2021 viste at det var et innsig av totalt 804 villaks og i tillegg 57 lakseindivider som var uten fettfinne og trolig var kultivert laks fra andre vassdrag. Det ble observert 11 oppdrettslaks, der åtte av dem ble fanget og avlivet i elva nedenfor trappa og videosystemet. Andel oppdrettslaks i gytebestanden var 0,5 % i 2021.

I gytebestanden var det 618 laks igjen i elva etter fangst, noe som med den registrerte kjønnsfordelingen tilsvarer 1888 kg hunnlaks. Gytebestandsmålet (GBM) på 1443 kg ble dermed nådd med 130 % i 2021.

I alle årene fra 2011 til 2021 har det vært mulig å beregne gytebiomasse av hunnlaks og dermed gytebestandsmål. I disse årene har gjennomsnittlig måloppnåelse vært 275 %, beregnet ved hjelp av data fra videoregistreringene og fra fangstrapportene.

I 2021 ble det registrert totalt 695 oppvandrende sjøørreter i fisketrappa i Osfossen. Innsiget av sjøørret har økt jevnt og mer enn tredoblet seg i løpet av den 16 år lange overvåkingsperioden fram til 2020. I 2021 ble det imidlertid registrert bare halvparten av antallet som passerte trappa i 2020. Beskatningsraten beregnet for sjøørret, har vært lav de siste 10 årene der kun ca. 2 % av innsiget er avlivet, og i 2021 var beskatningsraten også lav med 3,3 %.

I 2021 var det lavere antall av både laks og sjøørret som passerte opp i vassdraget. Oppvandringsforløpet i trappa var også avvikende sammenlignet med tidligere år. Oppvandring av begge artene startet tidligere enn normalt, sannsynligvis på grunn av uvanlig tidlig vår med høye temperaturer. Fra slutten av juli til begynnelsen av september var det svært lav vannføring og dårlige oppvandringsforhold. I denne perioden er det mulig at noen av individene forlot elvemunningen for å finne en annen elv å vandre opp i. Da vandringsforholdene bedret seg i Gaula, fortsatte oppvandringen til i midten av oktober, men antallet som kom opp var totalt sett lavere for både laks og sjøørret enn i de foregående årene. Dette sammenfaller med trenden i de fleste overvåkede laksebestandene i Norge i 2021.

Forfattere

Rita Strand / Anders Lamberg