Sammendrag

I 2018 – 2020 ble det startet opp et treårig videoovervåkingsprosjekt i Sila- og Flostrandvassdraget, der målet var å kartlegge bestandsstørrelser og bestandsutvikling for laks, sjøørret og sjørøye. Data fra overvåkingsprosjektet skulle også danne grunnlag for å vurdere effekter av menneskeskapte påvirkninger, som fangst og industrielt lakseoppdrett, på bestandene. I 2021 ble overvåkningen videreført i Flostrandvassdraget, som har de største bestandene av anadrom laksefisk av de to undersøkte vassdragene. Laksebestanden i Flostrandvassdraget har holdt seg stabil i årene 2018- 2021, og er samtidig langt større enn tidligere antatt. Bestanden er dominert av smålaks, men innslaget av mellomlaks i vassdraget er forholdsvis høyt. Beregnet gytebiomasse var 556 kg før fiske i 2021 og det ble totalt fanget og avlivet 20 laks med ukjent kjønnsfordeling (29 kg totalt). Minimumsestimatet for gytebiomasse etter fiske var dermed 527 kg. Gytebestandsmålet er satt til 60 kg hunnlaks, og var dermed 878 %. Det ble i tillegg observert 15 laks (innslag på 5 %) med morfologiske trekk som tyder på oppvekst i et oppdrettsanlegg.

Sjøørretbestanden er stor, og har samtidig holdt seg forholdsvis stabil i siden 2018, med en svak nedgang i 2021. Vassdraget produserer mye ørretsmolt og vi har ikke registrert noen tydelige endringer i produksjon av smolt i de årene overvåkingssystemet har vært i drift. Den svake nedgangen i bestanden som ble registrert i 2021, skyldes i all hovedsak at det er færre små ørreter i bestanden (første- og andregangsvandrere). Den registrerte nedgangen i små individer kan være forårsaket av naturlige, mellomårlige variasjoner, men kan også være en indikasjon på at forholdene i havet ikke er gunstige og at mye smolt dør i løpet av sitt første sjøopphold. Andelen prematur tilbakevandrende sjøørret, samt registrert smittepress fra lakselus hos denne størrelsesgruppen, kan tyde på at lus er en av faktorene som bidrar til at forholdsvis mange individer har forkortet oppholdstid i sjøen.

Sjørøyebestanden er også stor sett i nasjonal sammenheng, men varierer i langt større grad mellom år sammenlignet med sjøørreten Antall sjørøyer som har vandret opp i vassdraget har årlig ligget på ca. 4000 – 7000 individer, noe som er litt lavere enn det som ble registrert på starten av 90-tallet. Det ble i 2021 registrert et betydelig antall «eldre røyer», men det er samtidig svært få individer i bestanden som oppnår en kroppslengde på over 45 cm. Bestanden i vassdraget har i så måte liten «buffer» i form av eldre og gamle individer sammenlignet med sjøørretbestanden, og svake årsklasser av sjørøye påvirker dermed den totale bestandsstørrelsen. I 2021 foregikk fiskevandringen av både laks, sjøørret og sjørøye «tidlig», noe som gjaldt både utvandring av veteraner/smolt fra vassdraget, men også oppvandring fra havet. Beskatningsratene beregnet for samtlige arter er lav og det er lite sannaynlig at bestandene beskattes over et bærekraftig nivå.

Forfattere

Vidar Bentsen / Øyvind Kanstad Hanssen / Anders Lamberg

Adresse

Skandinavisk Naturovervåking AS
Ranheimsvegen 281
7055 RANHEIM

Telefon

+(47) 991 13 077

Mail

post@skandnat.no