Sammendrag

Sagvatnanvassdraget ble regulert for kraftproduksjon sist på 1970-tallet, og etterundersøkelser for å kartlegge effektene av utbyggingen har først blitt utført etter vel 35 års drift av kraftverkene i vassdraget. Ved bruk av midler fra et konsesjonspålagt fiskefond ble det bygd en fisketrapp i Sagfossen og Sagelva tidlig på 1990-tallet som sikret anadrom laksefisk tilgang til vassdraget, og i 2019 pålag Miljødirektoratet regulanten å gjennomføre fiskefaglige undersøkelser rettet mot de anadrome fiskebestandene i vassdraget. Undersøkelsene skulle omfatte fysiske habitatkartlegginger samt overvåking av fiskevandring til og fra vassdraget.

Undersøkelsene i vassdraget har blitt utført med utgangspunkt i handbok for miljødesign, og undersøkelsene danner bakgrunn for en identifisering og vurdering av flaskehalser for produksjonen av anadrom fisk. Habitatkartlegging og vurdering av øvrige fysiske faktorer som påvirker fiskeproduksjonen viser at det primært er naturgitte forhold som bestemmer hvor mye ungfisk og smolt som vassdraget kan produsere, iom. at alle elvestrekninger som antas å utnyttes av laks og sjøørret er upåvirket av vassdragsreguleringen og kraftverksdrift. Eneste unntaket er Hoffmannselva, der vannføringen påvirkes, men de negative effektene vurderes som små i denne elva.

Overvåking i både fisketrappa og i inntakstunellen til Sagfossen kraftverk viser at vannføring, vannveier og vandringsmuligheter utgjør en flaskehals for fiskeproduksjonen, siden fisk som ønsker å vandre til sjøen primært må vandre gjennom fisketrappa. Overløp til Sagelva, som er elva mellom Rotvatnet og sjøen, skjer ikke årvisst eller regelmessig når smolt og eldre laks og sjøørret søker mot havet. Vannføringen i fisketrappa utgjør kun 3-4 % av total vannføring ut av vassdraget, og når det ikke er overløp til Sagelva går alt øvrig vann inn i Sagfossen kraftverk. Videoovervåking foran varegrindene til kraftverket viser at all smolt som finner veien hit går inn i kraftverket og må antas å dø. Det blir sannsynliggjort at 15-60 % av smoltproduksjonen i vassdraget kan havne i kraftverket, og dette utgjør en betydelig flaskehals for produksjonen av laks og sjøørret. Laksestøinger og eldre sjøørret observeres også foran varegrindene, og kan oppholde seg der lenge. Dette antas også å utgjøre en flaskehals ved at forsinket utvandring til havet påvirker både tilvekst og overlevelse.

For å avbøte de negative effektene knyttet til vandringsrutene for fisk kan ulike sperresystemer vurderes ved varegrindene eller installasjoner for o lede fisk mot fisketrappa er også en mulighet. Kostnadene ved slike tekniske løsninger og/eller et eventuelt vanntap vil være høye, og må vurderes i lys av at produksjonspotensialet for anadrom fisk er lavt i vassdraget og at det neppe vil bidra til å etablere høstbare bestander.

Forfattere

Øyvind Kanstad Hanssen / Vidar Bentsen / Rita Strand

Adresse

Skandinavisk Naturovervåking AS
Ranheimsvegen 281
7055 RANHEIM

Telefon

+(47) 991 13 077

Mail

post@skandnat.no