Videoovervåking av anadrom laksefisk i Silavassdraget og Flostrandvassdraget i årene 2018-2020

Sammendrag

I 2018 ble det startet opp et treårig videoovervåkingsprosjekt i Sila- og Flostrandvassdraget, der målet var å kartlegge bestandsstørrelser og bestandsutvikling for laks, sjøørret og sjørøye. Data fra overvåkingsprosjektet skulle også danne grunnlag for å vurdere effekter av menneskeskapte påvirkninger, som fangst og industrielt lakseoppdrett, på bestandene.

I Lakseregisteret er bestandene av sjøørret og sjørøye i begge vassdragene oppført som hhv «redusert» og «hensynskrevende», men vi mener at våre resultater indikerer at statusen er blitt bedre. Overvåkingen i årene 2018-2020 viser at sjørøyebestanden i Silavassdraget trolig er noe mer tallrik nå enn ved tidligere undersøkelser i 1988 og 2013. Sjørøyebestanden i Flostrandvassdraget fremstår mer stabil nå enn på starten av 1990-tallet, da det var stor mellomårlig variasjon i antall individer som ble registrert å vandre opp, og det er ikke grunnlag for å konkludere at størrelsen på sjørøyebestanden i Flostrandvassdraget er forskjellig fra hva den var på starten av 1990-tallet.

Overvåkingen i begge vassdragene indikerer også at sjøørretbestandene er store, og at det er mer sjøørret i begge vassdragene nå enn for om lag 30 år siden. Overvåkingen viser dessuten at statusen til laksebestandene er god, og at gytebestandsmål oppfylles samtidig som det er et solid høstbart overskudd. Overvåkingen har vist at utvandringen av fisk fra vassdragene forløper relativt likt, mens oppvandringen av fisk til Silavassdraget kan variere mye og stanser når vannføringen blir lav. Utvandringen av fisk har alle årene startet i månedsskifte april/mai (stor sjørøye), og smoltutvandringen har startet i slutten av mai og pågått til sist i juni. Mens store deler av sjørøyebestanden i begge vassdrag har returnert fra sjøoppholdet innen utgangen av juni, så har en stor andel av flergangsvandrende (og høstbar) sjøørret vandret opp i Flostrandvassdraget i løpet av juli. I Silavassdraget kan oppvandringen av sjøørret forsinkes av lave vannføringer, og generelt for begge vassdragene kan oppvandringen av førstegangsvandrende sjøørret være høy gjennom store deler av august. Overvåkingen har dessuten sannsynliggjort at det er en betydelig vandring av fisk mellom vassdragene, og at begrepet «metapopulasjon» trolig er beskrivende for både sjørøye og sjøørret i Sila- og Flostrandvassdraget.

Oppholdstiden i sjøen har i store trekk samsvart med tilsvarende registreringer fra andre vassdrag, men tilfeller av noe avkortet sjøopphold har likevel blitt registrert, både blant sjøørret og sjørøye. Når våre registreringer av lakselus og beiteskader fra lakselus indikerer at smittepresset og infestasjonen er relativt høy, og at en høy andel av fiskene er infesterte, samtidig som beregnet sjøoverlevelse er høy, tyder det på at avkortet og noe lav oppholdstid i sjøen trolig har sammenheng med lakselusangrep. Generelt har sjørøyene, og spesielt de som søker mot Silavassdraget, vært kraftigst angrepet av lakselus. Ved å bruke data fra smittepresskart og lusetellinger i anlegg er det indikasjoner på at smittepresset som villfisken i Sjona opplever i større grad påvirkes av situasjonen i oppdrettsanlegg sør for Sjona enn anlegg ytterst og inne i Sjona. Det at sjørøye, og spesielt de store som vandrer ut i sjøen tidlig, har høyere prevalens og kraftigere infestasjon enn sjøørret utelukkes ikke å være forklart av at smittepresset fra lakselus er høyt i april og dermed rammer sjørøye som forlater vassdragene allerede i månedsskifte april/mai. Utover påvirkningen fra lakselus har vår overvåking synliggjort at beskatningen på sjørøye i Flostrand kan ha vært noe høy i årene 2018- 2020.

Forfattere

Øyvind Kanstad-Hanssen / Vidar Bentsen / Vemund Gjertsen / Anders Lamberg