Videoovervåking av sjøørret og laks i Moelva i Salvassdraget i Trøndelag i 2019

Sammendrag

I årene 2008 til 2019 har laks og sjøørret som vandrer inn i Salvassdraget gjennom utløpselva Moelva, blitt overvåket ved hjelp av et videosystem. Kameraene var plassert på utløpsbrekket fra Salvatnet ut i Moelva. Denne rapporten presenterer resultater fra 2019 med referanse til bestandsutviklingen i hele overvåkingsperioden. Overvåkingsdata hentet fra videobilder av passerende fisk inkluderer de viktigste parameterne som trengs for å beskrive bestandssammensetning for laks og sjøørret i vassdraget. I tillegg skiller dataene mellom vill- og oppdrettslaks og beskriver vandringsforløp.

I 2019 passerte 328 villaks videosystemet, hvorav 56 % var smålaks, 42 % mellomlaks og 2,1 % storlaks. Denne fordelingen har variert lite mellom år. I perioden 2008 – 2019 har mellom 198 og 802 laks passert videosystemet årlig. Gjennomsnittet for perioden har vært 376 individer.

Antall innvandrende oppdrettslaks til Salvassdraget har vært stabilt høyt i mange år. Andelen av totalinnsiget av laks har vært gjennomsnittlig 16,4 % i årene 2008 til 2018. I 2019 utgjorde oppdrettslaksen 14,1 % av all laks som vandret opp. Vassdraget er dermed blant de med høyest andel registrert oppdrettslaks over år, i landet. Det gjennomføres årlig tiltak for å redusere andel rømt oppdrettslaks i gytebestandene. Dette gjøres ved bruk av kilenot, garn i innsjøen, stangfiske i utløpselva og ved harpunering. Sammen med uttak i sportsfisket, førte disse tiltakene til at 77 % av oppdrettslaksen som passerte kameraene i 2019 ble tatt ut.

Oppvandringsforløpet for laks viser at oppdrettslaksen har vandret senere opp enn villaksen de fleste årene i Moelva, men i 2019 kom oppdrettslaksen tidligere og tidspunkt for når 50 % av fisken hadde vandret var likt for vill- og oppdrettslaks. Sjøørreten vandret opp tidligere enn villaksen. Oppvandringen av sjøørret forgikk imidlertid over et langt tidsrom avhengig av kroppsstørrelse, der andregangsvandrere og eldre kom tidligere enn førstegangsvandrerne.

Nedenfor overvåkingssystemet er det 1 km utløpselv og ovenfor består vassdraget av en stor innsjø, Salvatnet, og ni relativt korte elvestrekninger som drenerer inn i innsjøen.

Fangsten av laks nedenfor videolokaliteten var 292 individer i 2019. Disse fangst-tallene, sammen med videoregistreringene, utgjør det totale innsiget av laks til vassdraget. Siden det ikke blir skilt mellom rømt oppdrettslaks og vill laks i fangstene nedenfor videolokaliteten, er det nøyaktige innsiget av hhv. vill- og oppdrettslaks ikke kjent – bare totalt antall laks. For begge typene laks samlet, har innsiget variert mellom 517 og 1 562 laks årlig, og var i 2019 på 849 individer. I 2019 ble måloppnåelsen estimert til 84 % av gytebestandsmålet satt for vassdraget.

Det ble registret totalt 2219 sjøørreter som passerte videosystemet og en fangst på totalt 58 individer nedenfor kamera. Dette gir et totalt innsig til elva på 2277 individer. Av innsiget var 1702 sjøørreter over minstemålet på 35 cm, og totalt ble det rapportert 126 sjøørreter i sportsfiskerfangstene i hele vassdraget, noe som gir en beskatningsrate på 7,4 % for den delen av sjøørretbestanden som var over lovlig fangbar størrelse på 35 cm. Dersom alle størrelsesgrupper regnes som fangbare, ble beregnet fangstrate 5,5 %. I årene fra 2008 til 2018 har innsiget av sjøørret til vassdraget vært lavere (1 095 til 2 100 individer) enn i 2019 (n=2219).

Nivåene av lakselusinfestasjon på både laks og sjøørret var høye i 2019, hvor sjøørreten hadde en prevalens på 95,3 % og 91,7 % av laksen hadde tegn til luseinfestasjon. Gjennomsnittlig grad av infestasjon var også høyere for sjøørret (2,08) enn laksen (1,67).

Forfattere

Rita Strand / Anders Lamberg