
Sammendrag
I 2018 ble det registrert totalt 2 423 laks ved hjelp av et videosystem i fisketrappa i Støvelfossen. Det har vært en økning i innsiget (antall registrert laks i fisketrapp pluss fangst i vassdraget nedenfor trappa) av villaks fra 2011 og fram til 2018.
Det har vært en tendens til økt andel mellom- og storlaks i det registrerte innsiget til Stordalselva i perioden 2011 til 2018, men det har vært store variasjoner mellom år. Smålaksandelen har ligget mellom 50 og 80 %, mellomlaksandelen mellom 15 og 45 %. Andel storlaks har vært jevnt lav på rundt 3 %, bortsett fra i 2016 da denne andelen var 8 %.
I 2018 var andel hunnlaks registrert i fisketrappa i Støvelfossen høyest for mellomlaks, og utgjorde 73 % av all mellomlaks. I fire av årene har andel hunnlaks vært høyest blant storlaksen, og i hele perioden har andel hunnlaks vært lavest for smålaks.
Oppvandringsforløpet hos villaks i Støvelfossen varierte mellom år. Tidspunkt for 50 % kumulativ oppvandring hos villaks varierte med 27 dager i årene 2011 til 2018. Av all registrert laks i trappa i 2018 ble 3 (0,1 %) klassifisert som oppdrettslaks noe som er litt lavere enn gjennomsnittet for årene 2011-2017. Oppdrettslaksen vandret seinere opp enn villaksen i alle årene, og oppvandringstidspunkt mellom år (n=38 dager), varierte mer enn hos villaksen.
I 2018 ble det registrert 8226 sjøørreter i fisketrappa i Støvelfossen. Sammen med en fangst på 184 individer nedenfor fisketrappa, er det derfor registrert et innsig på 8410 sjøørreter til vassdraget i 2018. Dette er litt høyere enn de øvrige årene. I perioden fra 2011 til 2017 har andelen sjøørret større enn 35 cm, økt for hvert år, mens det i 2018 var en økning i andelen <30 cm. En del umodne individer har trolig vinteropphold i Stordalsvatnet og kan stamme fra flere vassdrag i nærheten av Stordalsvassdraget. Høstbart overskudd for det totale innsiget av sjøørret er trolig under 800 individer.
Total beskatningsrate for laks i Stordalselva registrert i årene 2011 til 2018 har gått ned fra ca. 40 % de tre første årene, til hhv. 8,7 %, 13,0 % og 11,1 % i 2016, 2017 og 2018. Storlaksen blir gjennomgående beskattet mindre enn små- og mellomlaks, men forskjellen i beskatningsrate mellom små- og mellomlaks er liten, og varierer mellom år.
Redusert beskatning og økt innsig av laks har ført til en økende gytebiomasse av hunnlaks i vassdraget i perioden 2015 – 2018 i forhold til årene 2011 – 2013.
I Stordalsvassdraget blir det også registrert oppvandrende laks og sjøørret i fisketrappa i Årbogfossen. Dette passeringspunktet, som ligger ca. 16.5 km fra flomålet, blir også overvåket ved bruk av et videosystem, slik som i fisketrappa i Støvelfossen.
På elvestrekningen ovenfor Årbogfossen har det også vært en økning i gytebiomasse i årene fra 2011 til 2018. I 2018 var gytebiomassen for hunnlaks 4 788 kg, noe som er over fastsatt GMB for vassdraget. Det blir registrert få sjøørreter som passerer Årbogfossen. De øvre delene av vassdraget, 9,6 km, er derfor hovedsakelig primært et oppvekstområde for laksunger.
Forfattere
Rita Strand / Vemund Gjertsen / Torgil Gjertsen / Anders Lamberg
Adresse
Skandinavisk Naturovervåking AS
Ranheimsvegen 281
7055 RANHEIM
Telefon
+(47) 906 27 778
post@skandnat.no