Videoovervåking av sjøørret og laks i Jørpelandselva 2013 til 2018

Sammendrag

I fisketrappa i Fossen i Jørpelandselva er det benyttet et videosystem for å registrere oppvandrende laks og sjøørret i årene 2013 til 2018. I 2018 ble det registrert 329 oppvandrende laks. Totalt innsig av laks til elva ble beregnet til å være 406 individer samme år. Dette er det nest høyeste innsiget målt på 17 år. Gytebestanden ble beregnet til 358 individer hvorav 160 var hunnlaks. Dette gir en totalvekt av hunnlaks på 735 kg mens Gytebestandsmålet (GBM) er beregnet til 111 kg.

Det ble registrert tre oppdrettslakser i trappa. Andelen oppdrettslaks i 2018 var 0,6 % og er dermed blant den laveste registrert så lenge det har vært registreringer i elva. Den høyeste registrerte andelen oppdrettslaks var i 2001, og var 25,0 %.

Uvanlig lite nedbør og høye vanntemperaturer i store deler av Norge i 2018, påvirket oppvandringsforløpet i mange elver og også i Jørpelandsvassdraget. Oppvandringstidspunktet for stor- og mellomlaks var mer enn tre uker senere enn i 2017, mens smålaksen vandret omtrent som tidligere år.

Antall sjøørreter, både i tellinger og fangster, var svært lavt i Jørpelandselva i perioden fra 2001 til 2010. I 2010 ble denne arten fredet, og etter dette har bestanden økt. I 2018 er totalinnsiget av sjøørret estimert til 205 individer. Totalt antall sjøørreter i fisketrappa har variert mellom 102 og 392 i årene 2013 til 2018. Drivtellinger utført i årene 2011 til 2014 viste at det var en økning i antall umodne individer. I de siste årene hadde antall større sjøørreter også begynt å øke, men i år var det igjen et lavt nivå

Det er gjennomført ulike tiltak for å rette på menneskeskapte påvirkninger på bestandene av laks og sjøørret i vassdraget. Kalking, utsettinger, bygging av fisketrapp, utlegging av gytegrus og etablering av minstevannføring er de viktigste tiltakene. I 2018 ble det igjen lagt ut ny gytegrus flere steder i vassdraget. Effekten av disse tiltakene har vært vanskelig å skille fra hverandre. Kalking pågår fortsatt, utsettinger opphørte i 2008, og fisketrappa var velfungerende først i 2012. Dette gjør i sum at en først kan måle effekter på innsiget av laks og sjøørret i årene som kommer, men både 2017 og 2018 ser ut til å bekrefte en positiv trend for villaksbestanden i vassdraget. En stadfesting av effekter kan kun gjøres presist nok ved en totaltelling av bestanden. Beregning av antall fisk i innsiget krever at fangststatistikken er nøyaktig – over og under videoregistreringspunktet. Det ble for første gang i 2018 skilt mellom laks og sjøørret fanget nedenfor fisketrappa og ovenfor.

Forfattere

Anders Lamberg / Trond Kvitvær / Rita Strand