Sammendrag

Videoovervåkingsprosjektet i Mundheimselva ble startet opp i 2017 og videreført i 2018 og 2019. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra 2018. Mundheimselva er et av de minste vassdragene i Lakseregisteret (Miljødirektoratet). Det har utløp midt i Hardangerfjorden i et område med høy tetthet av oppdrettsanlegg for laks. Det er tidligere registrert høy grad av lakselus-indusert prematur tilbakevandring av sjøørret til dette vassdraget. Gytebestanden av sjøørret var, før overvåkingen startet i 2017, antatt å være liten og utrydningstruet. Dette er grunnen til at bestanden i Mundheimselva ble tatt inn i genbankarbeidet knyttet til bestandene i Hardanger.

Overvåkingen i 2017 viste imidlertid at det var en betydelig gytebestand av sjøørret i elva. Med bakgrunn i erfaringene fra prosjektet i 2017 ble det overvåkede tverrsnittet redusert ved hjelp av et ledegjerde i 2018. Overvåkingen ble også startet opp en måned tidligere noe som gjør at både smoltutvandring og oppvandring av voksen fisk ble registrert dette året. På denne måten er det mulig å få et bedre bilde av bestandstilstanden gjennom måling av innsig, gytebestand og smoltproduksjon.

I 2018 ble det registrert en gytebestand av villaks på 10 individer. Av disse var 6 hunnlaks med en mulig eggedeponering på ca. 30 000 egg. I 2017 ble det kun registrert én hunnlaks. Det ble også registret 31 utvandrende laksesmolt i 2018, noe som viser at det har vært gyting i elva også i ett eller begge årene 2014 og 2015.

Av en total utvandring av 204 smolt i perioden fra slutten av april til slutten av juni registrert i 2018, var trolig over 80 % sjøørretsmolt. 50 % av laksesmolten og sjøørretsmolten hadde vandret ut henholdsvis 5. og 8. mai. Det ble også registrert noen sjøørretsmolt som vandret ut om høsten (ca. 6 % av totalutvandringen).

Rundt den 10. juni (ca. en måned etter antatt smoltutvandring) ble det registrert stimer av prematur tilbakevandrende sjøørret (smolt) på videoopptak fra tidevannssonen. Fiskene hadde en høy grad av lakselusinfestasjon. Det ble observert en gradvis reduksjon av disse stimene allerede dagen etter. Den 26. juni var stort sett alle disse fiskene borte fra kamerasonen. I et annet pågående prosjekt (Rådgivende biologer) der prematurt tilbakevandrende sjøørret blir fanget inn i elvemunningen og analysert for påslag av lakselus, ble det funnet en tilsvarende utvikling som det som ble registrert med videosystemet.

I motsetning til i 2017, ble det registrert tilbakevandrende umodne sjøørreter i størrelsesklassen 22 – 35 cm i september og oktober i 2018. I forbindelse med et fiskemerkeprosjekt ble trolig flere av disse umodne individene registrert på nytt i elva i april 2019. Det er derfor sannsynlig at nærmere 30 umodne individer har tilbrakt vinteren i Mundheimselva fra 2018 til 2019. Dette utfordrer konklusjonen fra videoovervåkingen i 2017, da det ikke ble registrert umoden fisk opp. Det ble da antatt at Mundheimselva ikke var egnet for vinteropphold for umoden sjøørret. Resultatene fra overvåkingen i 2018 reiser dermed nye spørsmål: Er det bare en del av de umodne individene fra bestanden som oppholder seg i elva, eller utgjør de observerte fiskene alle de overlevende umodne individene i bestanden. I så fall er sjøoverlevelsen lav, og det eksisterer ikke et høstbart overskudd.

Gytebestanden av sjøørret registrert i Mundheimselva i 2017 var blant de tetteste i forhold til elveareal, av elver overvåket på Vestlandet dette året. I 2018 ble gytebestanden registrert like stor som året før, men med noe flere hunnfisk. Fordi de kjønnsmodne individene har høy overlevelse mellom år, vil en registrering av kun gytebestanden ikke avsløre om det er lav overlevelse av de umodne i sjøen. I et område med lav beskatning vil gytebestanden kunne holde seg stor lenge etter at overlevelsen for de yngre stadiene har gått ned. Ikke før fisken dør av alderdom, vil en lav sjøoverlevelse for de yngre stadiene kunne registreres gjennom en minkende gytebestand. Fra en negativ påvirkning (høy beskatning, dødelighet som følge av lakselus, ekstreme tørkeperioder i elva etc.) trer inn, kan det derfor gå mange år før dette blir synlig i gytebestanden. Ved å inkludere antall utvandrende smolt og antall umodne individer i regnestykket vil en registrere eventuelle endringer tidligere enn bare ved registrering av gytebestanden.

Antall oppvandrende umodne sjøørreter har økt fra 2017 til 2018, men to år med overvåking er ikke tilstrekkelig til å si noe sikkert om utviklingen i bestanden. Undersøkelsene av prematurt tilbakevandrende sjøørreter til elvemunninger på Vestlandet (Rådgivende biologer) tyder imidlertid på at det har vært en nedgang i belastningen fra lakselus på bestandene de siste 10 årene.

Forfattere

Anders Lamberg

Adresse

Skandinavisk Naturovervåking AS
Ranheimsvegen 281
7055 RANHEIM

Telefon

+(47) 991 13 077

Mail

post@skandnat.no