Overvåking av bestandene av laks, sjøørret og sjørøye i Kongsmovassdraget i Trøndelag i 2018

Sammendrag

Kongsmovassdraget består av to hoveddeler: Kongsmoelva og Nordfolla. Disse to møtes nær utløpet av vassdraget i indre Follafjorden. Det er registrert både laks, sjøørret og sjørøye her. For å kartlegge bestandsstatus for alle de tre artene, ble det prosjektert undervanns videoovervåking i Nordfolla (ca. 2 km fra samløpet med Kongsmoelva), gytefisktelling i Kongsmoelva og nedre del av Nordfolla ved å gjennomføre drivtelling om høsten.

Videoovervåkingen i 2018 ble startet for sent til å fange opp hele smoltutvandringen. Det ble imidlertid registrert både laksesmolt og sjøørretsmolt på vei ned i perioden fra 10. juni til 12. juli. Ingen sjørøyesmolt ble observert. Vanntemperaturen hadde passert 8 °C da prosjektet startet den 10. juni.

Det ble registrert 76 netto oppvandrende laks der 50 % hadde passert opp den 28. juli. Det var størst andel mellomlaks blant de som ble observert på video (70 %). Ved drivtelling i Nordfolla, nedenfor lokaliteten, ble det observert lik andel små og mellomlaks, og mest storlaks (hhv. 31, 31 og 38 %). Også i sportsfisket var det størst andel mellomlaks (45 %) i 2018.

Det totale innsiget av laks til Nordfolla var 159 individer, og beskatningsraten i sportsfiske for all laks som ble registrert inn i denne delen av vassdraget i 2018, var 38,0 %. Gytebestandsmålet for Nordfolla er satt til 124 (62 – 186) kg hunnfisk. Total gytebiomasse i 2018 ble beregnet til 214 kg vill hunnlaks og GBM ble dermed oppfylt.

Det ble observert totalt ni oppdrettslakser i Nordfolla, hvorav to ble harpunert før gytetida. Det vil si at andelen oppdrettslaks i gytebestanden var 7,5 % i 2018. Sjøørretbestanden i Nordfolla bestod av 1149 oppvandrende individer i 2018. Innsiget ble beregnet til totalt 1310, om man inkluderer de som ble observert ved drivtelling nedenfor kameraene, og om man forutsetter at 2/3 av sportsfiskefangstene ble tatt nedenfor videolokaliteten.

Hovedoppvandringen av sjøørret foregikk i løpet av juli. I motsetning til et «normalt» oppvandringsforløp for sjøørret, der de største kjønnsmodne individene ankommer elva først, var det motsatt i Nordfolla i 2018. Dette kan skyldes at registreringspunktet ligger på en gyteplass et stykke oppe i vassdraget. I 2018 var det sjøørret med kroppslengde mellom 35 og 45 cm som utgjorde den største størrelsesgruppen.

Det ble observert ei røye, klassifisert som sjørøye på videobildene i 2018. Det ble imidlertid observert en god del røye klassifisert som innlandsrøye/stasjonær røye, som gikk opp og ned over brekket foran kameraene. Det har vært diskusjoner om hvorvidt det finnes/ har vært en sjørøyebestand i Nordfolla. Nordfolla ligger helt på sørgrensen til sjørøyas utbredelsesområde, og det er ikke usannsynlig at røye fra Nordfolla kan vandre ut og overleve og vokse i sjøen. I Nordfolla kan det se ut som at det i enkelte år har vært gunstig å vandre ut, mens det i andre år har vært mest fordelaktig å holde seg i vassdraget. Med tanke på de forventede temperaturendringene langs kysten, kan vi tenke oss at utbredelsesområdet for sjørøya med tiden vil krype nordover, både på grunn av produktivitetsøkning i innsjøene og på konkurranse fra sjøørret i fjorden etter hvert som de ytre delene blir varmere og bedre tilpasset sjøørreten.

I 2018 var det mulig å vurdere graden av lakselusinfestasjon (etter en skala fra 0 til 4) på 64 villaks, hvorav 58 % ikke viste tegn til lusepåslag eller sår etter luseangrep, 22 % hadde noen få lus ved gattet og hhv 11 % (grad 2) og 9 % (grad 3) hadde lus i varierende grad over kroppen og på gjellelokk. Ingen ble registrert grad 4 med større sårskader etter lusinfestasjon.

Sjøørreten var mer lusepåvirket enn laksen. Som for laks ble også halvparten sjøørretene (48 %) klassifisert til grad 0, men en høyere andel ble klassifisert til grad 1 til 3 enn for laks. Ett individ var helt dekket av lus og sår etter lakselusinfestasjon (grad 4).

Forfattere

Rita Strand / Anders Lamberg / Vemund Gjertsen