Bestandsovervåking av laks og sjøørret i Granvinsvassdraget i 2018

Sammendrag

I 2017 ble det startet opp et videoovervåkingsprosjekt i Granvinsvassdraget der hovedmålet var å overvåke innsiget (all oppvandrende fisk) av laks og sjøørret. I 2018 ble prosjektet videreført og utvidet til også å gjelde all utvandrende i tillegg til all oppvandrende fisk.

Resultatene fra begge årene viser at innsiget av vill laks er på samme nivået som det trolig har vært de siste 25 årene. Fra 2017 til 2018 var det imidlertid en økning i innsiget fra 87 til 156 individer. En tilsvarende økning ble funnet i drivtelling av gytefisk på gyteplassene i vassdraget. Andelen «fremmed» laks som kan spores i vassdraget, består av rømt oppdrettslaks og utsatt laks (fettfinneklippet) fra andre elver. I 2018 var antall registrerte rømt oppdrettslaks i innsiget, 6 (3,3 %) og antall fettfinneklippet laks var 18 (10,0 %). I tillegg kan det ha vandret inn enkelte oppdrettslaks som har rømt som smolt, og som derfor er vanskeligere å skille fra villfisk. Det innsiget av laks med villfiskmorfologi som ble registrert i videoovervåkingen, kan også inneholde villaks fra andre vassdrag («naturlig feilvandring»).

Den beregnede gytebiomassen for hunnfisk av villaks i 2018 var 380 kg. Gytebestandsmålet for bestanden er 187 kg. For fettfinneklippet og oppdrettslaks ble gytebiomassen av hunnfisk beregnet til henholdsvis 20 kg og 16 kg.

Totalt vandret det 1463 sjøørreter ut i perioden fra 4. april til 2. juni i 2018. De største individene vandret ut tidligst mens de minste, de som hadde vært ute i sjøen bare én eller to ganger før, vandret seinest. I 2017 var innsiget av sjøørret beregnet til 4073 individer. Uttaket i sportsfiskefangstene var lavt i 2017 med en rapportert fangst på 49 fisk. I tillegg ble det tatt ut drøyt 400 umodne sjøørreter, som bifangst i uttynningsfiske av røye i vassdraget om høsten det samme året. Med en normalt høy vinteroverlevelse (> 80 %) av sjøørret vinteren 2017/2018 skulle det ha vandret ut ytterligere ca. 1500 sjøørreter våren 2018. Ifølge størrelsesfordelingen blant 1463 utvandrende sjøørreter våren 2018, passerte 92,8 % av alle individer over 40 cm fra 2017-oppvandringen ut. «Manglende fisk» tilhørte derfor størrelsesklassen under 40 cm. Det er ennå ikke kjent hva som er årsaken til tapet av sjøørret i Granvinsvatnet vinteren 2017/2018.

Den «manglende» fisken var også sporbar i antall sjøørret som vandret opp i 2018. Her var det vesentlig færre andre- og tredjegangsvandrende enn forventet. Total oppvandring var på 3850 og dermed 223 færre individer enn i 2017. Størrelsesfordelingen i 2018 viser at bestanden består av en høyere andel store individer enn året før. Dette skyldes både at det «mangler» små individer fra vinteroppholdet og at veksten i sjøen har trolig vært bedre i 2018 enn i 2017. Beregnet total biomasse (bestandens totale vekt) økte derfor fra 3055 til 4270 kg, på tross av et lavere antall i innsiget. Uten bifangsten i uttynningsfisket i Granvinsvatnet ville også antallet sjøørreter i innsiget trolig ha økt i 2018.

Sjøørret og laksesmolt vandret ut av vassdraget omtrent samtidig, med 50 % kumulativt utvandringstidspunkt, henholdsvis den 23. og 24.mai. Videosystemet er ikke dimensjonert for å få med all smolt, men et representativt utvalg for å måle utvandringsforløp. Totalt antall registrerte smolt i 2018 var 1319 individer. Antall registrerte tilbakevandrende førstegangsvandrende sjøørreter, som var lavere i 2018 enn i 2017, tyder på at totalt antall utvandrende sjøørretsmolt i 2018 var på mellom 1800 og 2200, avhengig av en normal sjøoverlevelse (50 til 70 %). I tillegg er premisset for beregningene, at det ikke vandrer inn sjøørret fra andre vassdrag. Andel laksesmolt utgjorde 32 % av de individene som ble artsbestemt. Dette gir i så fall en totalutvandring på mellom 800 og 1000 laksesmolt. Disse smoltberegningene bygger også på en antagelse om at det ikke vandrer inn førstegangsvandrende sjøørreter fra andre vassdrag. Om det ikke er tilfelle, vil smolttallene reelt være lavere. Det blir også merket smolt i Granvinsvassdraget parallelt med videoovervåkingen. Dersom det lykkes å følge et tilstrekkelig antall merket smolt de neste årene, vil det kunne gi en viktig korreksjon i beregningen av smoltproduksjonen i vassdraget. Merkingen vil også kunne sannsynliggjøre omfanget av innvandring fra andre vassdrag.

Graden av lakselusinfestasjon vurdert fra et utvalg (36 % av all sjøørret og 76 % av all laks) av bilder av passerende fisk jevnt fordelt i hele sesongen, viste at villaksen hadde høyere grad av infestasjon enn sjøørreten. Fettfinneklippet laks hadde også lavere grad av lakselusinfestasjon enn villaksen. Generelt har det vært lave nivåer av lakselus og skader påført av lakselus på innvandrende sjøørreter i Granvinselva de siste to årene.

Forfattere

Anders Lamberg