Sammendrag
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i Ranaelva allerede i 1975, og først i 2003 og 2004 ble elvene i Rana-regionen brakklagt gjennom rotenonbehandlinger for å utrydde lakseparasitten. En aktiv reetablering av laksebestanden i Ranaelva ble startet i 2005, og overvåking av både ungfisk og voksen fisk viste de neste åtte-ni årene at laksebestanden ble godt reetablert i elva. Dessverre ble lakseparasitten påvist på laksunger i elva på nytt i 2014, og elva ble derfor behandlet med rotenon nok en gang høsten 2014 og høsten 2015. I 2016 startet dermed reetableringsarbeidet for laksebestanden opp på nytt igjen.
Statkraft Energi AS er gjennom nye pålegg fra Miljødirektoratet pålagt å overvåke fiskebestandene i Ranaelva i perioden 2016-2020. I denne rapporten oppsummeres vi resultater fra overvåkingen av ungfisk og voksen fisk av laks og ørret som ble gjennomført i påleggsperioden.
Et overordnet mål for pålegget som Statkraft mottok var å etablere en høstbar laksebestand av stedegen stamme. Gjennom gytefisktellinger ble det dokumentert at gytebestandsmålet for elva ble oppfylt i 2019 og 2020, og begge årene var det også et høstbart overskudd. Målet om en laksebestand med et høstbart overskudd ble dermed oppfylt. Imidlertid ble det registrert at om lag halvparten av gytelaksen/gytebestanden i 2017 og 2018 ikke kunne ha tilhørighet til Ranaelva. Dette ble basert på at brakkleggingen av elva ikke ga noen utvandring av smolt i 2015, og at gitte størrelses-/aldersgrupper av gytefisk dermed ville mangle i årene 2016-2018. Når det i tillegg er uvisst i hvor stor grad fisk uten tilhørighet til elva bidro til gytebestanden i 2019 og 2020, er det nærliggende å konkludere at reetableringen av laksebestanden etter rotenonbehandlingene i 2014 og 2015 trolig ikke i sin helhet har skjedd med eller av ‘Rana-laks’. Ut gjennom påleggsperioden ble voksen laks registrert langs en større del av elva, noe som indikerer at antall gytefisk har blitt så høyt at de mer marginale gyteområdene også blir utnyttet.
Ranaelva har få områder som er egnet for strandnært elfiske, og metoden gir ikke representative data for hele elva. Bruk av elfiskebåt har derfor blitt anbefalt, men data fra slikt fiske har foreløpig primært bidratt med kvalitative data. Båtfiske har vist at ungfisk utnytter en større del av elva enn tidligere antatt, og at antatte marginale områder trolig også er viktigere for ungfiskproduksjonen enn tidligere antatt. Dersom resultatene fra strandnært elfiske sammenlignes mellom de to ulike reetableringsfasene (2005-2013 vs. 216-2020), har ungfisktetthetene generelt vært lavere i den siste reetableringsfasen. En større andel av ungfisken har også stammet fra utsatt fiskemateriale, noe som settes i sammenheng med at naturlig gyting raskere var av betydning under den første reetableringsfasen. Dette fordi det ble satt ut mye smolt i årene rett etter brakkleggingen av elva i 2003/2004. Utsatt fiskemateriale har derfor hatt stor betydning for den siste reetableringen av laks, spesielt sett i lys av at gytebidraget fra ikke-stedegen laks har vært betydelige flere år.
Forfattere
Øyvind Kanstad-Hanssen / Anders Lamberg