Sammendrag
Njemenjáikojohka og Ábojohka har gjennom utbygginger tilknyttet Kvænangen kraftverk fått fraført store deler av sine nedbørsfelt, og begge elvene har et uregulert restfelt som utgjør kun 6 % av naturlig nedbørsfelt. Kvænangen kraftverk mottok i 2020 et pålegg fra Miljødirektoratet som omfattet undersøkelser i henhold til miljødesignmetodikk, men siden begge elvene er klassifisert som sterkt modifiserte vannforekomster og vannforvaltningsplan for Troms ikke legger til grunn slipp av minstevannføring, stilte ikke Miljødirektoratet krav om fult omfang ihht. miljødesignmetodikk.
Det ble ikke påvist gytefisk i noen av elvene, og ungfiskregistreringene avdekket av Ábojohka kan anss som fisketom mens Njemenjáikojohka har lav fisketetthet. I Njemenjáikojohka ble det fanget ungfisk av både ørret, laks og røye, og ørret dominerte. Utover fangst ved elektrofiske ble det også gjort undervannsobservasjoner av store stimer med ungfisk i mange av kulpene.
Habitatkartlegging, gjennom kartlegging av mesohabitat, målinger av skjul og substratbeskrivelser, viste at skjul og leveområder for ungfisk ikke var en avgjørende flaskehals for fiskeproduksjonen i elvene. Imidlertid er mengde og fordeling av gytehabitat en flaskehals i begge elvene. På grunn av de store fraføringene av vann, har begge elvene lav restvannføring, som primært gjennom vinteren vurderes som en klar flaskehals for fiskeproduksjonen. I Ábojohka kan vintervannføringen falle under 20 l/s over lengre perioder, og i praksis tørrlegges elva i løpet av vinteren. Også i Njemenjáikojohka blir vintervannføringen lav, og kan utgjøre så lite som 100 l/s. En slak lengdeprofil langs anadrom strekning gjør at elva har mange grunne kulper (elveklasse ‘grunnområder’), og ungfisk finner refugier i slike områder om vinteren. Fravær av dype kulper vurderes som en mulig flaskehals ved at voksen sjøørret og sjørøye ikke finner overvintringsområder i Njemenjáikojohka.
Lav vintervannføring, med påfølgende fare for tørrlegging av gytegroper og stranding av ungfisk som ikke kan forflytte seg fritt langs elvestrengen vurderes som den største flaskehalsen for fisk[1]produksjon i Njemenjáikojohka, og stadium for bestandsregulering er ‘yngel. Vintervannføring, som en hydrologisk flaksehals, har også betydning for voksen fisk og mulighetene for overvintring i elva. Vintervannføring vurderes som en absolutt flaskehals i Ábojohka, ved at elva tørrlegges.
Etablering av dype kulper og djupåler foreslås som tiltak i Njemenjáikojohka, mens det ikke vurderes som mulig/hensiktsmessig å gjennomføre tiltak i Ábojohka.
Forfatter
Øyvind Kanstad-Hanssen