Sammendrag
Minkende fangster av laks og sjørøye i Laukhelle Lakselva på Senja på 2000-tallet førte til en diskusjon om fangstene gjenspeilet en rell nedgang eller om andre forhold påvirket fangstene. Det var derfor et behov for å registrere de reelle gytebestandene og beregne fangstratene.
I årene 2008 til 2014 er det gjennomført videoregistrering av utvandrende smolt og vinterstøing og av oppvandrende laks, sjøørret og sjørøye i Lakselva på Senja. Registreringene skjer ved at fire undervannsvideokamera overvåker all fisk som passerer gjennom fire åpninger i et 110 meter langt ledegjerde lokalisert ca. 50 meter fra munningen. Hver åpning i ledegjerdet er fra 1,2 til 1,4 m brede. I 2014 startet overvåkingen 4. juni og ble avsluttet 1. oktober. Registereringene i 2014 omfatter totalt ca. 47 000 individer. Dette er en kraftig økning fra årene før.
I årene 2008 til 2014 har overvåkingen startet til ulike tidspunkter avhengig av isgang og snøsmeltingen om våren. Dette har ført til at noe vinterstøing har vandret ut før overvåkingen startet flere år. Smoltutvandringen som starter senere, er imidlertid overvåket i alle årene, med unntak av i 2011 da stor og langvarig smelteflom medførte forsinket montering av ledegjerder og kamera. Smoltutvandringen hadde da startet og smolt-tallene er ikke komplette i 2011.
I 2014 ble det registrert et innsig til vassdraget på 924 villaks, 69 oppdrettslaks, 15 406 sjøøret og 2 284 sjørøyer. Total fangst i vassdraget var 140 villaks, 15 oppdrettslaks, 1 214 sjøørret og 1 sjørøye (fredet). Dette ga gytebestander av antatt kjønnsmodne individer, på 784 villaks, 54 oppdrettslaks (6,4 %), 2 416 sjøørret ≥ ca. 40 cm og 1 159 sjørøyer > ca. 38 cm.
Det ble registrert 11 366 utvandrende laksesmolt, 11 011 sjøørretsmolt og 1 641 sjørøyesmolt i 2014. Smolten vandret ut i stimer som ofte bestod av alle tre arter sammen. Utvandringen av alle tre smoltarter startet når vanntemperaturen steg over ca 9 °C, og hadde samme utvandringsforløp. Tidspunktet for utvandringen av både vinterstøing og smolt ble hovedsakelig styrt av vanntemperatur.
Oppvandringen av oppdrettslaks foregikk enkelte år tidligere, og andre år senere enn villaksen. I gjennomsnitt vandret oppdrettslaks opp omtrent samtidig med villaksen i årene 2008 til 2014. Andelen oppdrettslaks i gytebestanden varierte fra 0,3 til 32,2 % i samme periode.
Sjøoverlevelse fra smolt til ensjøvinter laks var gjennomsnittlig 8,1 %, til tosjøvinter 3,5 % og til tresjøvinter 0,6 %, (gjennomsnittet for en årsklasse av smolt var 11,6 %), i de seks årene fra 2008 til 2013.
Lakselva er et av vassdragene i Norge der det er registrert høyest andel rømt oppdrettslaks i gytebestandene de siste 30 årene. I vassdrag med høyt innslag av gener fra oppdrettslaks fryktes det at totalproduksjonen går ned. Det er foreløpig ingen tegn til at det er tilfelle i Lakselva. Det er også et paradoks at måling av genetisk integritet (en del av kvalitetsnormen for laksebestander) i Lakselva viser «svært god/god» integritet selv om gytebestandene i enkelte år består av nesten like stor biomasse hunnlaks av rømt laks som av vill laks.
Bestandene av alle tre artene har økt i perioden 2008 til 2014. Dette skyldes hovedsakelig redusert beskatning. Fra og med 2009 ble beskatningsregelene endret, noe som resulterte i gradvis større gytebestander og dermed høyere registrerte antall utvandrende smolt av alle tre arter 3 til 4 år senere. Denne utviklingen har blitt skissert i prediksjoner i tidligere rapporter fra prosjektet. I den foreliggende rapporten er det laget prognoser for utviklingen fram til 2018. De viser at bestandene vil øke ytterligere om ikke et reelt gytebestandsmål (vassdragets bæreevne) for en eller flere av de tre artene allerede er nådd i 2014.
Prosjektet i Lakselva på Senja er det mest omfattende overvåkingsprosjektet som er gjennomført i Norge, målt i antall fiskepasseringer der alle tre anadrome fiskearter blir registrert. Resultatene vil gi økt kunnskap i arbeidet med å finne en bærekraftig beskatning jo flere år overvåkingen pågår. Det er to bestandsparametre som er sentrale når det gjelder å forutsi bestandsutvikling: 1) Overlevelse fra egg til smolt og 2) overlevelse fra smolt til førstegangs tilbakevandring til elva. For å måle overlevelse fra egg til smolt må man overvåke fire til fem år for å få ett datapunkt. Overlevelse fra egg til smolt er trolig påvirket av størrelsen på gytebestanden («stock-recruitment modeller»). Det er derfor påkrevd å kunne måle overlevelse fra egg til smolt for flere årsklasser og å overvåke i mer enn 10 år sammenhengende for å fange opp variasjonen i størrelsen på gytebestander.
Forfattere
Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Rita Strand / Øyvind Kanstad-Hanssen / Sondre Bjørnbet