Sammendrag
For å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris, som ble påvist i Ranaelva og Røssåga hhv. i 1975 og i 1980, ble elvene i Rana-regionen brakklagt gjennom rotenonbehandlinger i 2003 og 2004. En aktiv reetablering av laksebestandene ble startet i 2005, og frem til og med 2015 har det blitt satt ut til sammen ca. 9 mill. øyerogn eller årsyngel, 140.000 settefisk og nær 280.000 smolt i Ranaelva og Røssåga (inkl. Leirelva).
I denne rapporten oppsummeres resultater fra overvåkingen av utvikling i laksebestandene i Ranaelva og Røssåga (inkl. Leirelva) i årene fra 2011 til 2015. Underveis i denne overvåkingsperioden har flere ytre forhold påvirket mulighetene til å gjennomføre planlagte undersøkelser. Viktigst her er ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva i 2014, med påfølgende rotenonbehandling høsten 2014 og 2015, men i 2011 og 2012 var det heller ikke mulig å utføre gytefisktelling på grunn av stor slamtilførsel fra gruveområdet på Ørtfjellmoen. I Røssåga medførte tilsvarende slamtilførsel fra tunnelarbeidene ifbm. Nye Nedre Røssåga kraftverk at gytefisktellinger ikke kunne utføres i 2014 og 2015.
I Ranaelva viste ungfiskregistreringene frem til ny påvisning av G. salaris at tetthetene trolig avtok. Dette kan ha hatt sammenheng med både lakseparasittens tilstedeværelse og med negative effekter av slamtilførsel fra gruveaktivitet. Det skal heller ikke utelukkes at den registrerte utviklingen delvis er metodisk betinget og at representativiteten av registreringene kan diskuteres. Sist nevnte underbygges noe av at smoltalderen økte, og dermed indikerte økt fisketetthet. Basert på registreringene av gytefisk ble imidlertid laksebestanden vurdert som godt reetablert i elva frem til den nye rotenonbehandlingene i 2014 og 2015.
I Røssåga har ungfiskregistreringene vist at fisketettheten fortsatt er lav i elva, og at laksebestanden ikke kan anses som godt reetablert. Undersøkelsene har imidlertid vist at representativiteten av ungfiskregistreringene sannsynligvis er lav, og at ungfisk i et ukjent omfang utnytter dype og svært strømrike områder i elva. Utfordringer i forhold til tradisjonelt elfiske i Røssåga knyttet til store vannstandsvariasjoner og dype, strømrike områder tilsier at alternativ metodikk bør benyttes i fremtidige undersøkelser. I Leirelva har resultatene fra ungfiskregistreringene variert mye mellom årene, men en positiv utvikling i fisketetthet menes registrert og både laks og sjøørret vurderes som reetablert i elva. Gytefiskregistreringene i Røssåga har kun i ett år vist at gytebestandsmålet ble oppfylt. Selv om denne måloppnåelsen ikke tilsier at laksen er godt reetablert i elva, reises det diskusjon om grunnlaget for gytebestandsmålet, og reell status for laksebestanden vurderes som vanskelig å vurdere uten revisjon av gytebestandsmålet.
Evalueringen av reetableringsarbeidet tilsier at utsatt fiskemateriale i form av rogn og yngel har hatt dårlig tilslag, og har hatt liten betydning for hvor mye voksen laks som har kommet inn til elvene, spesielt i Røssåga. Utsettingene av smolt og større settefisk har hatt langt bedre suksess, og har hatt store betydning i Ranaelva og utgjør fortsatt om lag 13 % av voksen laks som fanges i Røssåga.
Forfattere
Øyvind Kanstad-Hanssen / Anders Lamberg