Sammendrag
Gjennom overføringer av øvre deler av nedbørsfeltet mot Gressvatnet er vannføringen i Durmålsbekken noe redusert. I 2012 mottok Statkraft et pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning som omfattet ungfiskregistreringer og bonitering av lakseførende del av Durmålsbekken. Det ble også krevd at det skulle utarbeides en plan for biotoptiltak i elva.
Lakseførende del av Durmålsbekken består av to elveløp. Det østlige elveløpet er relativt stritt og fisketettheten er lav, og med en lengde på vel 200 m har elveløpet begrenset betydning som oppvekstområde for ørret og laksunger. Det er mest ørret i dette elveløpet. Det vestlige elveløpet er mye lengre, og nedenfor to kulverter som begge trolig hindrer videre oppvandring av fisk er tetthetene av ørretunger svært god. Det er lite laks i det samme området. Det vurderes som sannsynlig at det er sjøørret som kommer opp fra Leirelva og gyter i Durmålsbekken.
Ovenfor kulvertene er fisketettheten lav, og her er det kun ørret. Det ble registrert en avtagende fisketetthet i det vestlige elveløpet i årene 2013-2015, som ikke kan utelukkes å være en effekt av redusert vannføring. Imidlertid viste boniteringen at denne elvestrekningen har lite skjul for ungfisk og at elveløpet generelt er så grunt at det påvirker hvor godt egnet det er som oppvekstområde. Det ble også påvist jernutfelling øverst på denne elvestrekningen. I og med at jern kan være giftig for fisk kan det ikke utelukkes at også dette bidrar til at fisketettheten er lav.
Det foreslås at det gjennomføres tiltak som sikrer fisken fri vandring gjennom kulvertene, og et dette tiltaket eventuelt følges opp med biotopforbedrende tiltak ovenfor kulvertene. Begge disse tiltakene forutsetter imidlertid at det først kartlegges om og hvor langt ned i elveløpet jernutfellingen øverst i det vestlige elveløpet gir verdier av 2-/3-verdig jern i vannet som overstiger tålegrensene for fisk. Ved å gi gytefisk fra Leirelva muligheter til å vandre forbi kulvertene i det vestlige elveløpet blir lakseførende arealer i Durmålsbekken 3,5 ganger større. Ansvaret for tiltak ovenfor vandringshindre og utredning kan anses som avbøtende tiltak utløst av reguleringen av elva. Ansvaret for tiltak som sikrer fisken fri vandring gjennom to kulverter ligger hos eier av veiene
Forfattere
Øyvind Kanstad-Hanssen