Sammendrag
Økt fokus på forvaltning av storørret-stammen i Altevatn utløste i 2014 undersøkelser som omfattet ungfiskregistreringer og bonitering av Oustoelva, samt drivtelling av gytefisk. Undersøkelsene viste at elva generelt tilbyr gode leveområder for eldre ungfisk (>0+), men at tetthetene av ørret bør anses som lave sett i forhold til elvas oppvekstbonitet. Det ble vurdert som sannsynlig at underskudd på gode gyteområder og leveområder for årsyngel hindrer at produksjonspotensialet for eldre ungfisk utnyttes fullt ut i elva. Det ble derfor foreslått å styrke gytemulighetene ved å legge ut gytegrus i deler av elva. Høsten 2015 ble det lagt ut 80-100 m3 sortert gytegrus, og dermed etablert vel 250 m2 nye gytearealer.
Drivtelling i Oustoelva i september 2016 viste at det var 99 ørret større enn 0,5 kg i elva, noe som representerte en dobling av antall ørret sammenlignet med tilvarende registrering i 2014. På grunn av rask tilfrysing av Oustoelva høsten 2016 (dekt av bunnis 21. oktober) var det imidlertid ikke mulig å avgjøre om all observert hunnfisk faktisk gjennomførte gyting på de nye gyteområdene.
Genetiske undersøkelser har vist at det er en strek seleksjon for storvokst ørret (storørret) i Oustoelva, og ved etablering av gyteområdene i elva ble dette tatt hensyn til gjennom størrelse på grusen som ble lagt ut og omfanget av nytt gyteareal. Sammenlignet med resultatene fra drivtellingen i 2014 var økningen til 2016 størst for ørret i størrelsen 1-3 kg. Dette kan være en indikasjon på at etableringen av nye gyteområder har hatt større effekt for «små» ørret enn for storørret.
Det anbefales at registreringene av gytefisk, og evnt. gytegroper, videreføres, samt at utvikling i ungfisksamfunnet følges med tetthetsregistreringer og genetiske undersøkelser.
Forfattere
Øyvind Kanstad-Hanssen