Sammendrag
Etter mer enn 30 år med gyro-smitte (Gyrodactylus salaris) i Vefsnavassdraget og i elvene rundt Vefsnfjorden ble parasitten utryddet gjennom en omfattende rotenonbehandling i elvene samt innsjøer i Fustavassdraget i 2011 og 2012. I 2013 startet reetableringen av fiskebestandene som var blitt utryddet av lakseparasitten gjennom rotenonbehandlingen, og det ligger nå an til en friskmelding av Vefsnavassdraget og øvrige elver og vassdrag rundt Vefsnfjorden høsten 2017. Frem til en slik friskmelding blir det ikke drevet reetablering av laks ovenfor Laksforsen i Vefsna. Gitt en friskmelding i 2017 skal laks reetableres også oppstrøms Laksforsen, både ved å tillate oppvandring i fisketrappa og dermed naturlig gyting samt gjennom utsetting av fiskemateriale fra genbanken i Bjerka.
I 2011 og 2012 ble det gjennomført en bonitering av hovedstrengen i Vefsnavassdraget nedstrøms og oppstrøms Laksforsen. Sideelver ble imidlertid ikke prioritert, og en arealbasert oversikt over tilgjengelig areal av ulike habitatklasser i sideelvene vil styrke grunnlaget for planlegging av reetableringsarbeidet, for vurderinger knyttet til restaurering av de mange fisketrappene og for vurderinger av omsøkte arealinngrep i og ved vassdraget.
Potensielt lakseførende areal i sideelvene som ble bonitert i 2016 utgjorde nær 120.000 m2 , hvorav 48 % av arealet ble kategorisert som middels til gode oppvekstområde for ungfisk mens 51 % ble kategorisert som uegnet eller som et marginalt leveområde for ungfisk. Midtre og nedre del av Elsvasselva utgjorde mesteparten av slike uegnede områder. Blant sideelvene som ble undersøkt i 2016 er det Almdalsbekken som har størst potensiale for fiskeproduksjon, fulgt av øvre del av Elsvasselva, Øvergårdselva, Båfjellelva og Lille Susna.
Gjennom boniteringer utført i 2011, 2012 og 2016 har store deler av elveareal som er tilgjengelig for anadrom fisk i dag, og areal tilgjengelig dersom fisketrappene i vassdraget restaureres og åpnes, blitt bonitert. Nedstrøms Laksforsen viser disse boniteringene at sideelvene kan utgjøre så mye som 32-50 % av elveareal vurdert som middels til godt leveområde for ungfisk. Tilsvarende utgjør sideelvene oppstrøms Laksforsen 7-8 % av middels til gode leveområder for ungfisk. Boniteringen sier imidlertid ingenting om det er laks eller ørret som best utnytter eller vil utnytte disse sideelvene. Denne sammenligningen må ses i lys av at arealer ute i hovedelva som er kategorisert som godt egnet for årsyngel utgjør 2-3 ganger større areal enn områder betegnet som middels eller godt egnet for ungfisk. Gode årsyngel-områder har også verdi for større ungfisk, og reelt vil nok derfor hovedelva være langt viktigere for den samlede produksjonen av ungfisk enn sideelvene.
Forfattere
Øyvind Kanstad-Hanssen