Sammendrag

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble påvist i Ranaelva allerede i 1975, og først i 2003 og 2004 ble elvene i Rana-regionen brakklagt gjennom rotenonbehandlinger for å utrydde lakseparasitten. En aktiv reetablering av laksebestanden i Ranaelva ble startet i 2005, og overvåking av både ungfisk og voksen fisk viste de neste åtte-ni årene at laksebestanden ble godt reetablert i elva. Dessverre ble lakseparasitten påvist på laksunger i elva på nytt i 2014, og elva ble derfor behandlet med rotenon nok en gang høsten 2014 og høsten 2015. I 2016 startet dermed reetableringsarbeidet for laksebestanden opp på nytt igjen.

Statkraft Energi AS er gjennom nye pålegg fra Miljødirektoratet pålagt å overvåke fiskebestandene i Ranaelva i perioden 2016-2020. I denne rapporten oppsummeres vi resultater fra overvåkingen av ungfisk og voksen fisk av laks og ørret som ble gjennomført i 2017.

Våren 2017 ble det plantet ca. 150.000 rogn, samt satt ut ca. 380.000 startforingsklar plommesekkyngel. I tillegg ble det satt ut vel 12.000 smolt og nær 5.000 parr. Som en følge av rotenonbehandlingene i 2014 og 2015 har ikke Ranaelva hatt noen naturlig produksjon av fisk disse to årene, og i utgangspunktet skal all ungfisk i elva i 2017 stamme fra utsatt fiskemateriale fra genbank-anlegget på Bjerka eller fra naturlig gyting i elva høsten 2016.

Ungfiskregistreringene viste en liten økning i tetthetene av både laksunger og ørretunger, og fangstene på de ulike lokalitetene gjenspeilet hvor fiskeutsettingene tidligere på året var utført. Forsøk med bruk av elektrisk båtfiske viste at metoden nyanserer innsamlingene av data og hvordan disse tolkes. Det ble fanget en langt høyere andel ørret ved båtfiske enn ved tradisjonelt strandnært elfiske, og generelt ble det fanget ungfisk på områder som tidligere i stor grad har blitt ansett som tilnærmet uproduktive. Det anbefales at båtfiske inkluderes i de videre undersøkelsene i elva.

Det ble registrert 492 villaks i elva i forbindelse med drivtellingen. Beregnet gytebiomasse av all observert hunlaks utgjorde 939 kil, og når gytebestandsmålet er på 1222 kilo tilsvarte dette en måloppnåelse på 77 %. Imidlertid utgjorde mellomlaks (2SW) 45 % av gytebiomassen, og denne fisken kan ikke ha tilhørighet til Ranaelva. Målt i antall fisk utgjorde mellomlaksen 34 % av gytebestanden, men i innsiget (antall før fangst) utgjorde mellomlaksen 47 %. Innslaget av ikke-stedegen fisk ble dermed redusert gjennom sportsfisket som kun tillot uttak av mellomlaks. Andel feilvandret laks var høyt i vassdraget, noe som ikke bare kan ha betydning for det lokale reetableringsarbeidet, men også for hvordan man forholder seg til effekter av store utsettingsprogram på nærliggende laksebestander

Forfattere

Øyvind Kanstad-Hanssen / Anders Lamberg