Sammendrag
I 2017 ble det startet opp et videoovervåkingsprosjekt i Granvinsvassdraget der hovedmålet var å overvåke innsiget av laks og sjøørret. Siden det er første gangen en slik metode er benyttet i vassdraget, ble det satt opp to delmål: 1) Prøve ut Granvinselva som lokalitet for videoovervåking. 2) Samtidig prøve å gjennomføre full kartlegging av innsigene av laks og sjøørret i 2017.
Overvåkingen viste at sikten i vannet i Granvinselva var tilfredsstillende for bruk av den valgte metoden. Overvåkingstverrsnittet lå ca. 100 meter fra tidevannspåvirket del av elva, og fanger derfor potensielt opp tilnærmet all fisk i bestandene. Det ble analysert videoopptak fra 24. mai til 19. september og fra 14. oktober til 1. november.
I overvåkingsperioden passerte det 87 laks (netto oppvandring) opp i vassdraget. I tillegg ble det registrert 11 laks (11,2 %) med morfologiske karakterer som tyder på oppvekst i oppdrettsanlegg. Ved hjelp av størrelses og kjønnsfordeling og fangst, ble det beregnet en total gytebiomasse av hunnfisk (GBM) på 260 kg. Dette utgjør 140 % måloppnåelse av GBM (vekt). Beregningen gjelder før uttak av stamfisk.
Det ble registret 4073 sjøørreter (netto oppvandring) i Granvinselva i 2017. Brudd i videoopptakene fra 19. september til 14. oktober gjør at tallet er et minimumsestimat. Det vandret dessuten opp sjøørret den første dagen videosystemet var i drift, og det kan derfor ikke utelukkes at det hadde passert fisk også før oppstart. Størrelsesfordelingen estimert fra hele innsiget, tyder på at det var en høy andel (80 %) umodne sjøørreter i størrelsesklassene fra ca. 25 til 35 cm (trolig to årsklasser). Dette er mer enn dobbelt så mange som normalt registreres i andre vassdrag (ca. 40 %).
Det var mulig å subjektivt vurdere graden av lakselusinfestasjon på 44% av totalt 4171 passerende fisk. Generelt var nivået av lakselusinfestasjon i 2017 lavt sammenlignet med andre elver. De største sjøørretene og laksen hadde mest lus, mens de små umodne sjøørretene hadde minst.
Tidligere litteratur antyder et årlig innsig på gjennomsnittlig 80 laks og 2680 sjøørreter til Granvinsvassdraget i perioden fra 1964 til 2007. Vi kan likevel ikke konkludere med at det registrerte innsiget av 87 laks og 4073 sjøørret i 2017 er på nivå med de årlige innsigene på 60- til 80-tallet. Både observasjoner i elva fra denne perioden, og det faktum at fangstatistikken kun omhandlet fisk fanget i vassdraget, når det samtidig ble fanget betydelige antall sjøørret og laks i sjøen, tyder på at bestandene har vært vesentlig større enn i 2017.
Dagens bestandssituasjon, både for laks og sjøørret, tyder imidlertid ikke på en unormalt lav produksjon i vassdraget eller lav sjøoverlevelse for de yngste individene. Granvinsvassdraget er arealmessig lite i nasjonal målestokk, og bestandstallene avviker i dag ikke mye fra det en ser i andre vassdrag som overvåkes. Fangststatistikken fra 70- og 80-tallet viser at Granvinsvassdraget var blant de beste sjøørretvassdragene i Norge, på tross av at produksjonsområdene for ungfisk kun er ca. 200 000 m².
I rapporten diskuteres det om forklaringen på dette paradokset, kan være de omfattende utsettingene som pågikk i mange tiår. Det første klekkeriet var i drift allerede i 1866. I perioden 1972 til 1989 ble det satt ut ca. 6,5 millioner sjøørret yngel, og ca. 1,5 millioner lakseyngel. I 1980 ble det innført et nasjonalt forbud mot garnfiske i anadrome vassdrag. Granvinvassdraget fikk «særbehandling» fram til 1992, med tillatelse til garnfiske etter at nasjonale forbudet mot garn i anadrome vassdrag, trådte i kraft i 1980. Bakgrunnen for at garnfiske forble tillatt, var at lokal forvaltning av fisket og klekkeriet ble vurdert å være spesielt veldrevet. Fangststistikken fra 1980 til 1992 tyder på at denne avgjørelsen kunne forsvares.
Registreringer av effekter av lakselus i Hardangerfjorden fra 90-tallet fram til i dag viser en tydelig bedring utover 2000-tallet. Det er liten variasjon i måling av prematur tilbakevandring av sjøørret og lakselusinfestasjon fra indre Hardangerfjorden i årene 2010 til 2015, en periode da deler av den fisken som ble registrert Granvinselva i 2017, har hatt sine sjøvandringer.
Videre overvåking i Granvinsvassdraget i årene som kommer, vil vise om blant annet bestandsfordelingen av sjøørret registret i 2017 forandrer seg. Resultatene fra en slik overvåking vil kunne øke forståelsen av bestandsvariasjonene over år. I følge fangststatistikk og tidligere litteratur, har Granvinvassdraget alltid vært et vassdrag dominert av sjøørret. Laksebestanden er liten, men relativt stabil. En liten bestand er imidlertid ekstra sårbar for innblanding av fremmede gener. Når det i tillegg enkelte år er registret en like høy andel av fettfinneklippet fisk som rømt oppdrettslaks i gytebestanden, har andelen «fremmede gener» vært høy over år.
Forfattere
Anders Lamberg / Rita Strand / Øyvind Kanstad Hanssen