Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer resultater og effekter av mangeårig uttynningsfiske i tre regulerte innsjøer i Sør-Troms, som før uttynningsfiske var dominerte av overtallige bestander av småvokst røye. Uttynningsfiske med teiner ble utført gjennom 10, 13 og 14 år i hhv. Storvatn (Gausvik), Saltvatn og Skoddebergvatn. I alle innsjøene ble status for røye- og ørretbestandene kartlagt før uttynningsfiske startet, og de første 10-12 årene ble det utført prøvefiske i innsjøene annet hvert år, og deretter å øke til 3-4 års intervaller.
Før uttynningsfisket startet dominerte røya i alle tre innsjøene, og utgjorde vel 90 % av garnfangstene i strandsonen i Skoddebergvatn og Storvatn, og 66 % i strandsonene i Saltvatn. Dette forholdet er nå snudd helt om, og ørreten dominerer i strandsonen i alle innsjøene. I Skoddebergvatn utgjør ørret 88-95 % av fangsten, i Saltvatn 80-85 % og 60-67 % i Storvatn. Ørreten har også inntatt dypområdene i alle innsjøene, og selv om røya fortsatt er mest tallrik i dette habitatet er ørretene her store og i biomasse er det nå faktisk mere ørret enn røye i dypet på Skoddebergvatn.
Selv om ørret har overtatt dominansen i strandsonen, her uttynningsfiske medført at røye generelt vokser raskere i alle innsjøene, og røyene blir også kjønnsmodne ved større størrelse nå enn tidligere. Selv om sammenligningsgrunnlaget for ørret er dårlig på grunn av lite ørret i fangstene før uttynningsfisket startet, tyder mye på at også ørretene vokser langt bedre nå enn tidligere i alle innsjøene. Utover raskere vekst og flere store fisker, har også kvaliteten på fisken blitt bedre. Andel fisk som er infisert av bendelmark er redusert, spesielt i røyebestandene, og en større andel blant både røye og ørret er nå røde i kjøttet.
Våre undersøkelser viser så langt at den nye tilstanden i fiskebestandene trolig er stabilisert, og at tiltakene har hatt store positive effekter ved å gjenopprette innsjøene som gode fiskevann.
Forfattere
Øyvind Kanstad-Hanssen