Sammendrag
I 2018 ble det startet opp et treårig videoovervåkingsprosjekt i Sila- og Flostrandvassdraget der målet er å kartlegge bestandsstørrelse og bestandsutvikling for laks, sjøørret og sjørøye. Målet med prosjektet er å heve kunnskapsnivået for disse to vassdragene, som er de største og mest fiskerike i en region med generelt lav kunnskapsstatus for de lokale anadrome fiskebestandene. Data fra overvåkingsprosjektet skal også benyttes for å vurdere effekter av menneskeskapte påvirkninger som fangst og industrielt lakseoppdrett, på bestandene.
Sila
Overvåkingstverrsnittet ligger 15-30 meter fra tidevannspåvirket del av elva, og potensielt fanges dermed tilnærmet all fisk i bestandene opp av overvåkingen. Det ble analysert videoopptak fra 9. mai til 30. september i 2018. I denne perioden vandret 2179 fisk opp i Silavassdraget.
Oppvandringen var dominert av sjørøye, og det ble registrert 1207 individer som vandret opp. De fleste sjørøyene (57 %) var 30 cm eller mindre (dvs. under minstemålet for fangst). Bestanden hadde få store individer, og kun 36 fisk (3 %) var 40 cm eller større.
Det ble også registret 778 oppvandrende sjøørreter til Silavassdraget i 2018. Sjøørreter i størrelsesgruppene fra 25-35 cm, dvs. i all hovedsak umoden fisk, utgjorde ca. 40 % av bestanden, mens fisk under minstemålet for fangst (30 cm) utgjorde 26 %. Vel 200 sjøørret (26 %) var større enn 1 kg, og 5,3 % av sjøørretene var større enn 3 kg.
Til sammen vandret 194 laks opp i vassdraget og ble værende til gyting. I tillegg ble det registrert 11 laks med morfologiske karakterer som tyder på oppvekst i oppdrettsanlegg, noe som tilsier at rømt oppdrettslaks utgjorde 5,6 % målt i innsiget av laks til elva i 2018. Ved hjelp av størrelses-, kjønnsfordeling og fratrekk for fangst, ble det beregnet en total gytebiomasse av hunnfisk (GBM) på minst 226 kg. Siden gytebestandsmålet for vassdraget er kun 28 kg, tilsvarer dette en måloppnåelse på over 800 %.
Tidligere undersøkelser av bestandene i Silavassdraget antyder årlig oppvandring av ca. 1200 sjørøyer og ca. 800 sjøørreter, noe som samsvarer med våre registreringer i 2018. SNA-rapport 08/2019 3 Siden alle undersøkelsene beskriver fiskebestandene før beskatningen inntrer, indikerer resultatene fra undersøkelsene at sjørøye- og sjøørretbestanden i Silavassdraget har endret seg lite.
Flostrand
Overvåkingstverrsnittet ligger 100-120 meter fra tidevannspåvirket del av elva, og potensielt fanges dermed tilnærmet all fisk i bestandene opp av overvåkingen. Det ble analysert videoopptak fra 10. mai til 30. september i 2018. I denne perioden vandret 10948 fisk opp i Flostrandvassdraget.
Som i Silavasdraget var oppvandringen til Flostrandvassdraget dominert av sjørøye, og det ble til sammen registrert 6942 oppvandrende sjørøyer. En stor andel av bestanden (54 %) var under minstemålet for fangst (30 cm), og kun noen få sjørøyer (0,9 %) var større enn ett kilo.
Det ble også registret 3597 oppvandrende sjøørreter til Flostrandvassdraget i 2018. Sjøørreter i størrelsesgruppene <35 cm, dvs. i all hovedsak umoden fisk, utgjorde ca. 33 % av bestanden, mens fisk under minstemålet for fangst (30 cm) utgjorde 19 %. Om lag 10 % av sjøørretene var større enn 3 kg.
Til sammen vandret 364 laks opp i vassdraget og ble værende til gyting. I tillegg ble det registrert 27 laks med morfologiske karakterer som tyder på oppvekst i oppdrettsanlegg, noe som tilsier at rømt oppdrettslaks utgjorde 6,8 % målt i innsiget av laks til elva i 2018. Ved hjelp av størrelses-, kjønnsfordeling og fratrekk for fangst, ble det beregnet en total gytebiomasse av hunnfisk (GBM) på minst 615 kg. Siden gytebestandsmålet for vassdraget er kun 60 kg, tilsvarer dette en måloppnåelse på over 1000 %.
Det ble utført overvåking i Flostrandvassdraget i 1992 og 1993, der det skal ha blitt registrert 9509 sjørøyer det ene året og 5243 det andre året. Vi er ikke kjent med tall for sjøørretoppvandring i disse to årene. Registreringene av sjørøye i 2018 legger seg mellom tallene fra 1992 og 1993, noe som ikke indikerer at bestanden er svært forskjellig nå kontra tidligere.
Utvandring av fisk og sjøopphold
Det vandret ut 2215 smolt fra Silavassdraget og 3129 fra Flostrandvassdraget. I Silavassdraget fordelte dette seg til 662 laksesmolt, 723 sjøørretsmolt og 830 sjørøyesmolt. I Flostrand var det tilsvarende 240 laksesmolt, 872 sjøørretsmolt og 2017 sjørøysmolt. I tillegg til smolt, vandret det ut 1956 støinger og flergangsvandrende sjørøye og sjøørret fra Silavassdraget og 7945 fra Flostrandvassdraget.
Utvandringen av flergangsvandrere startet i midten av mai, mens smoltutvandringen startet i slutten av mai. Utvandringsforløpet var relativt likt mellom vassdragene, og 50 % av lakse- og sjøørretsmolten hadde vandret ut innen 17.-23. juni mens tilsvarende dato for sjørøyesmolten var 29. mai i Silavassdraget og 15. juni i Flostrandvassdraget. Blant flergangsvandrere inntrådte 50 % kumultiv utvandring innen utgangen av mai hos både sjørøye og sjøørret fra begge vassdragene. Oppholdstiden i sjøen varierte blant førstegangsvandrere, og sjørøye fra hhv. Flostrand og Sila oppholdt seg 25 og 34 dager i sjøen mens tilsvarende hos sjøørret var 30 og 79 dager. Blant flergangsvandrere var oppholdstiden i sjøen langt mer lik, og sjørøye fra begge vassdragene var i gjennomsnitt 29 dager i sjøen mens oppholdstiden for sjøørret var 50 og 58 dager.
Estimert sjøoverlevelse, både for fisk fra Silavassdraget og Flostrandvassdraget, må ses i lys av usikkerhetene knyttet til vandring av fisk mellom vassdragene. Flergangsvandrende sjørøye og sjøørret, og sjørøyesmolt hadde «normal» dødelighet under sjøoppholdet, mens estimert dødelighet for sjøørretsmolt fra Silavassdraget var høy. Det kan ikke utelukkes ikke at sjøoverlevelsen blant sjøørretsmolt har sammenheng med høy infestasjon av lakselus, men samtidig indikerer våre resultater at det kan være en betydelig feilvandring mot Flostrandvassdraget blant førstegangsvandrere fra Silavassdraget.
Forfattere
Vidar Bentsen / Vemund Gjertsen / Anders Lamberg / Rita Strand / Øyvind Kanstad-Hanssen