Sammendrag
I perioden fra 2008 til 2016 er oppvandring av laks og sjøørret i Moelva i Salvassdraget registrert ved bruk av et videosystem øverst i Moelva. Overvåkingsdata hentet fra videobilder av passerende fisk inkluderer de viktigste parameterne som trengs for å beskrive bestandssammensetning for laks og sjøørret i vassdraget. I tillegg skiller dataene mellom vill- og oppdrettslaks, beskriver vandringsforløp, og registreringene gir mulighet for å studere graden av lakselusinfestasjon på enkeltindivider.
I årene fra 2008 til 2016 har antall villaks som passerte videosystemet, variert mellom 198 og 802. Gjennomsnittet for perioden har vært 374 individer. I tillegg har det årlig passert fra 27 til 148 oppdrettslaks. Gjennomsnittlig andel oppdrettslaks beregnet fra det totale antallet passerende laks, har vært 17,8 % i overvåkingsperioden. I tillegg til at dette er høyt, sammenlignet med andre elver, har andelen vært stabil over år (sd=8.01 og N=9).
Overvåkingssystemet er plassert ca. 1 km oppe i utløpselva fra vassdraget. Vassdraget består av en stor innsjø, Salvatnet, og i tillegg ni relativt korte elvestrekninger som drenerer inn i innsjøen. Fangsten av laks nedenfor videolokaliteten har variert fra 218 til 455 individer de siste 9 årene. Disse fangst-tallene, sammen med videoregistreringene og gytebestanden nedenfor (gytefiskregistrering og fangstregistrering utføres i regi av grunneier) utgjør det totale innsiget av laks til vassdraget. Siden det ikke blir skilt mellom rømt oppdrettslaks og vill laks i fangstene nedenfor videolokaliteten, er innsiget av vill- og oppdrettslaks ikke kjent – bare totalt antall laks. For begge typene laks samlet, har innsiget variert mellom 464 og 1458 laks. Fordelingen av vill laks registrert fra videobilder, har gjennomsnittlig vært 65 % smålaks, 29 % mellomlaks og 6 % storlaks. Fordelingen av størrelsesgrupper har variert lite mellom år.
I årene fra 2008 til 2016 har innsiget av sjøørret til vassdraget variert fra 1300 til 2100 individer. Det har vært en svak økning i det totale innsiget de siste årene og gjennomsnittsstørrelsen har økt.
Det registrerte oppvandringsforløpet for laks viser at oppdrettslaksen vandret seinere opp enn villaksen de fleste årene i Moelva. Sjøørreten vandret opp tidligere enn villaksen. Oppvandringen av sjøørret forgikk imidlertid over et langt tidsrom avhengig av kroppsstørrelse, der de aller minste individene, de som returnerte fra sjøen for første gang, vandret seinest opp.
Det gjennomføres hvert år tiltak for å fiske ut oppdrettslaks fra vassdraget. Dette gjøres ved bruk av kilenot, garn i innsjøen, og ved harpunering. Sammen med uttak i sportsfisket, fører disse tiltakene til at trolig halvparten av innsiget av oppdrettslaks tas ut hvert år.
Det er til nå gjennomført videoovervåkings-prosjekter i mange elver de siste 17 årene. Data fra disse prosjektene gjør at man i dag har god kunnskap om vandringsforløp for laks og sjøørret både for smolt, umoden eldre fisk og kjønnsmodne individer. Utvikling av videoteknologien har ført frem til at det i dag kan måles nøyaktig lengde på fisken, og bildekvaliteten gjør at det kan hentes ut mye mer informasjon om hver enkelt fisk, enn tidligere. For eksempel kan videoovervåking gi muligheten til å registrere infestasjonsnivået av lakselus på vill laks og sjøørret på en mye større del av bestanden enn det som er mulig ved utvalgsanalyser i regi av dagens luseovervåkingsprogram.
Videoovervåkingen i Moelva gjør det mulig å kategorisere graden av lakselusinfestasjon på oppvandrende laks og sjøørret. I den foreliggende rapporten sammenlikner vi registrerte nivåer av lakselus på vill fisk, som vandrer inn i Salvassdraget over en 9-årsperiode, med lusenivåene registrert i oppdrettsanleggene i fjorden utenfor i samme periode. Formålet med disse analysene har primært å avdekke hvilket datagrunnlag som trengs for å gjøre en vurdering av hvordan oppdrettsaktiviteten i fjorden påvirker bestandene av laks og sjøørret i Salvassdraget. Videoovervåkingen bidrar til å kartlegge sjøoppholdstid for hoveddelen av sjøørretbestanden. Metoden kan dermed også benyttes for å få ny kunnskap om «prematur tilbakevandring».
For å utnytte potensialet som ligger i registreringene av lakselusinfestasjon ved bruk av videoovervåking, er det også behov for å skaffe mer detaljert datagrunnlag fra oppdrettsanleggene i sjøen. For eksempel sikre estimat av antall lus pr oppdrettslaks, totalt antall oppdrettslaks og oversikt over når det gjennomføres avlusninger, og eventuelle brakklegginger. I tillegg er blant annet sjøtemperatur og kunnskap om strømningsforholdene viktige faktorer for å kunne sette registreringene fra villfisk i elva i sammenheng med lusesituasjonen i oppdrettsanleggene.
Forfattere
Anders Lamberg / Vemund Gjertsen