Sammendrag
Størrelsen på laksebestanden i Bjerkreimsvassdraget har variert kraftig gjennom en lang periode på over 500 år. Historiske dokumenter viser at flom og overbeskatning har ført til at vassdraget har vært tilnærmet tomt for laks flere ganger. Etter bygging av to fisketrapper i Fotlandsfossen, henholdsvis i 1890 og i 1976, ble oppvandringsmulighetene for laks og sjøørret sikret. På 1970-tallet forverret imidlertid vannkvaliteten seg på grunn av sur nedbør. Igjen var laksebestanden langt nede slik den hadde vært mange ganger tidligere. Kalking av vassdraget fra 1996 førte til at bestanden økte i størrelse. Fire år senere var fangstene i elv og i sjøen utenfor, igjen på nivå med de beste årene før påvirkning av sur nedbør.
Helt siden 1925 er det tidvis satt ut høye antall lakseyngel fra klekkeri. Det ble benyttet forskjellige laksestammer og dagens bestand er trolig genetisk preget av dette. Det har vært et ønske over flere år å vite mer om bestanden av særlig laks i Bjerkreimsvassdraget. Fram til og med 2015, er det fangststatistikk som er blitt benyttet for å estimere bestandsstørrelsen. Fra og med 2016 er det etablert et system for videoovervåking av oppvandrende laks og sjøørret i de to fisketrappene i Fotlandsfossen. På den 1,4 km lange strekningen nedenfor fossen ble det gjennomført drivtelling. For første gang i vassdragets historie er nå antall laks i gytebestanden, størrelses- og kjønnssammensetning samt totalt innsig, kjente størrelser.
I 2016 ble det registrert et totalt innsig på 10 240 villaks til vassdraget. I tillegg ble det registrert 22 oppdrettslaks og 12 merkede laks fra andre vassdrag. Etter fangst ga dette en gytebestand på 6 958 laks med en total gytebiomasse på 9 134 kg hunnfisk. Dette er 2,1 ganger høyere enn GBM (gytebestandsmål) for bestanden. Total beskatningsrate for laks var i 2016 på 30,9 %, beregnet fra innsiget.
Det ble registrert et totalt innsig på 535 sjøørreter i Bjerkreimsvassdraget i 2016. Størrelsesfordelingen av disse viser at 13 % var individer som returnerte etter første sommer i sjøen. Det ble fanget 59 sjøørret, noe som sannsynligvis er over bærekraftig nivå.
I tillegg til antall laks og sjøørret ble også oppvandringsforløp i forhold til vannføring registrert. De to fisketrappene fungerer optimalt på ulike vannføringer. Fiskevandringen ble vesentlig redusert ved vannføringer over 60 m³/s. Den største delen av sesongen 2016 var imidlertid vannføringen under dette nivået.
Forfattere
Anders Lamberg / Trond Kvitvær