Sammendrag
Lakseførende strekning i Åbjøravassdraget er 28 km. Øverste stoppunkt for laks og sjøørret er Urdfossen i Åbjøra ovenfor innsjøen Åbjørvatn. Lenger nede i vassdraget, ca. 18 km fra munningen, ligger utløpet av Åbjørvatn. Utløpet ender i en terskel som er bygget for å opprettholde et tilstrekkelig vannspeil etter at det er ledet bort vann i forbindelse med reguleringen av vassdraget. På midten av terskelen er det bygget en skråstilt betongrenne der laks og ørret kan vandre opp og ned. Ved liten vannføring blir vannhøyden over «gulvet» betongrenna så lav, at det har vært antatt at renna kan være et vandringshinder for fisken som skal opp. Ved høye vannføringer over ca. 40 m³/s renner det vann over hele terskelen og fisken kan dermed passere over hele terskelen.
I 2016 ble fiskevandringen over betongrenna i terskelen videoovervåket med ett undervannskamera og ett kamera montert over vann. Data fra denne overvåkingen ble sammenstilt med data fra videoovervåking fisketrappa i Brattfossen, som ligger 3,2 km lenger nede i vassdraget. Oppvandringsforløpet registrert i Brattfossen ble brukt som et mål på at det var tilgjengelig laks og sjøørret for vandring over terskelen. Gytefisktellinger utført i vassdraget ovenfor terskelen i årene 2008 til 2011, viser at det var en gytebestand på mellom 20 og 47 laks her.
De første fire laksene passerte Brattfossen 11. og 12. juli. Fem dager senere ble den ene av disse fire registrert da den passerte terskelen. Etter en ukes pause i fiskevandringen i trappa i Brattfossen passerte det 57 laks her den 18. juli og allerede dagen etterpå passerte det fem laks over terskelen. Det viser at en eller flere av de 57 som passerte Brattfossen denne dagen, brukte mindre enn ett døgn på turen fra Brattfossen til terskelen. Selv om dette kun er en distanse på 3,2 km, er det flere stryk, grunne partier og en foss, Storåfossen, som sett fra land, kan være utfordrende for vandrende fisk.
Totalt gjennom sesongen ble det registrert 40 laks som vandret opp gjennom betongrenna og inn i Åbjørvatnet. I tillegg var det en del opp og nedvandring i hele perioden fra 17. juli til 16. oktober. Det ble registrert gytegroper like ved terskelkrona i 2016, noe som tyder på at ikke alle de 40 laksene vandret videre opp i Åbjøra. Det er også mulig at laks kan ha passert utenom betongrenna på vannføringer over 40 m³/s.
Det ble også registrert en del ørret som vandret frem og tilbake over terskelen, men ikke alle disse var sjøørret. Det er en stor bestand av stasjonærørret i Åbjørvatnet, og nær gytesesongen er det vanskelig å skille stasjonær- fra sjøørret ved hjelp av ytre kjennetegn.
Oppvandring av laks og sjøørret gjennom betongrenna, foregikk på vannføringer helt ned til 2,4 m³/s i 2016. I den undersøkte perioden fra 12. juli til 16. oktober varierte gjennomsnittlig daglig vannføring fra 2,1 til 84,4 m³/s, mens i enkelte timer var vannføringen kortvarig nede i 2,0 og oppe i 104 m³/s. Det var flest dager (44 %) med vannføringer fra 5 til 15 m³/s. I 90 % av dagene var vannføringen under 40 m³/s. Ved vannføringer over dette, er terskelen dekket av vann og fisken kan trolig passere på flere steder enn i betongrenna i midten. Siden terskelen ikke var dekket av vann i mer enn 10 % av overvåkingsperioden og netto antall oppvandrende laks ikke avviker fra forventet antall gytefisk i vassdraget ovenfor terskelen, antas det at overvåkingen omfatter opp nesten all oppvandrende fisk dette året og at betongrenna ikke var et hinder. Denne rapporten kan derfor konkludere etter kun ett år med overvåking.
Selv om terskelen i utløpet av Åbjørvatnet ikke er et vandringshinder ved dagens vannføringsregime, er vandringen opp til Brattfossen 3,2 km nedstrøms terskelen, påvirket av vandringshindre lenger nede i vassdraget. Det er sannsynlig at forsinkelsen er størst i Teinfossen. Skal en nå målet om raskere vandring opp til øvre deler av vassdraget, bør vandringsløpene i denne fossen utbedres.
Forfattere
Rita Strand / Anders Lamberg